Abid Raja
Førstekandidat for Venstre i Akershus, Buskerud og Østfold
Førstekandidat for Venstre i Akershus, Buskerud og Østfold
Ja
Venstre har innført gratis kjernetid for barnefamilier med lav inntekt både i barnehage og på SFO. Vi har gjennomført en reform for tidlig innsats i skolen, som også forhindrer utenforskap. Fremover vil vi satset på brede tilbud innen skole og fritid som støtter unges aktivitet og fellesskap. Vi vil utvide satsinger på fritidskort, tilbud om fritidsaktiviteter og fellesskapsløsninger i skole og i barnehage.
Som kultur- og idrettsminister er jeg også opptatt av barn og unges deltakelse i frivillighet-, kultur- og idrettstilbud. Idrettslag, organisasjoner og kulturskoler rundt om i landet gjør en uvurderlig jobb i å inkludere barn og unge, og Venstre ønsker å ytterligere støtte oppom disse for eksempel gjennom en utvidelse av momskompensasjonsordningen.
Barnetrygden ble justert opp i 2018 og i 2019 for første gang på 20 år. Nå får barnefamiliene 7200 kroner mer per barn under 6 år enn de gjorde før 2018. For Venstre handler det om å gi mest til de som trenger det mest. En familie som tjener over 1,5 millioner korner i året trenger kanskje ikke barnetrygden. Venstre vil prioritere å gi nye sosiale ytelser til de som trenger det mest fremfor de som klarer seg godt i Norge.
Ja! Rusreformen er en veldig viktig reform for Venstre. Jeg støtter helhjertet regjeringens forslag. Det er behov for å erstatte straff med hjelp. Straff hever terskelen for at ungdom tør å be om hjelp, og dytter unge og sårbare ungdom ut i kriminalitet. Vi mener derfor at reformen er nødvendig både for å hjelpe rusavhengige, men også hindre at flere unge havner ut i større problemer. Jeg tror på tillitt, relasjon og omsorg. Ikke straff som skader mer enn den hjelper.
Vi ser at flere miljøterapeuter er bra for skolen og ønsker dette. Det varierer imidlertid hva som er behovet på den enkelte skole og kommune. Vi ønsker derfor ikke å overstyre kommunene på dette området, men anbefaler at de bruker miljøarbeidere for å bedre skolemiljøet.
Venstre har gjennom regjeringens satsing sørget for at primærhelsetjenesten har økt antall stillinger vesentlig, selv om behovet fortsatt er stort. Bevilgningene til kommunene har økt med økte oppgaver og et ønske om å prioritere forebygging og behandling på laveste nivå i omsorgstrappen. Kompetansen må økes og det er behov for personell med ulik god og riktig kompetanse. For å få til det videreføres Kompetanseløft 2020 i et nytt kompetanseløft: Kompetanseløft 2025.
Det skal være høy kvalitet på velferdstjenestene våre. Venstre har jobbet for gjennomgang av kompetansekrav for ledere og eventuell autorisasjon som et av mange tiltak for å øke kompetansen i barnevernet, og støttet innføring av kompetansekrav. Men vi er usikre på om man trenger en egen autorisasjon. For oss er utdanningsnivået viktigst.
Vold og trusler er alvorlig uansett hvem som rammes, derfor er det viktig at Arbeidstilsynet har tilstrekkelige midler til kontroll og oppfølging der det er nødvendig. Vi vet at helse- og omsorgsarbeidere er en utsatt gruppe. Arbeidstilsynet må sikres tilstrekkelig midler, men vi mener det viktigste vi kan gjøre for å redusere vold og trusler mot helse- og sosialarbeidere er å sikre høy kompetanse og tilstrekkelig ressurser i helse- og omsorgstjenestene.
Fra 2013 til 2019 har det blitt nærmere 1 400 flere ansatte i det kommunale barnevernet. Dette innebærer en økning på nesten 30 prosent. Aldersgrensen for ettervern er hevet til 25 år. Det er innført et lovkrav om årlig rapportering til kommunestyret om tilstanden i barnevernstjenesten. Venstre ønsker å tilby en masterutdanning for de som ønsker å ta videreutdanning. Det legges opp til at stat og kommune skal bli kompensert for økte kostnader som følge av økte kompetansekrav i tjenestene.
Vi vil ha en tillitsreform der NAV sammen med borgeren finner frem til den hjelpen som passer best, uten at et rigid regelverk er et hinder. Det vedtok Venstres landsstyre i fjor høst. Opposisjons snakk om en generell «tillitsreform» i offentlig sektor betyr i realiteten at de vil frata statlige virksomheter friheten til å jobbe på den måten de selv ønsker. Å kalle det en «tillitsreform» vitner om at bakgrunnen for forslaget er at de ikke har tillit til private aktører. Jeg har tillitt til at kommunene og virksomhetene best vet hvordan de kan nå målene som er satt. Derfor skal de ha frihet og handlingsrom til å ta i bruk innovative arbeidsmetoder og løse oppgavene på den måten som virker best etter de lokale forholdene