Even Aronsen
Førstekandidat for Venstre i Troms
Førstekandidat for Venstre i Troms
Ja, absolutt.
Noe vi allerede har fått til er innføring av gratis kjernetid for barnefamilier med lav inntekt både i barnehage og på SFO. Det er blitt gjennomført en reform for tidlig innsats i skolen, som også forhindrer utenforskap. Fremover tror jeg satsing på brede tilbud innenfor skole og fritid som støtter unges aktivitet og fellesskap vil være viktig. Venstre vil utvide satsinger på fritidskort, tilbud om fritidsaktivitet og fellesskapsløsninger i skole og i barnehage.
Barnetrygden ble justert opp i 2018 og i 2019 for første gang på 20 år. Nå får barnefamiliene 7200 kroner mer per barn under 6 år enn de gjorde før 2018. For Venstre handler det om å gi mest til de som trenger det mest. En familie som tjener over 1,5 millioner korner i året trenger kanskje ikke barnetrygden. Jeg mener det viktigste er å prioritere nye sosiale ytelser til de som trenger det mest, fremfor å gi det til de som klarer seg godt allerede.
Absolutt, ja. Rusreformen er et viktig politisk gjennomslag for Venstre, og jeg støtter forslag til rusreform fra regjeringen. Vi er nødt til å gå fra straff, til hjelp. Straff hever terskelen for at ungdom tør å be om hjelp, og det skyver de vi ønsker å hjelpe ut i kriminalitet og utenforskap. Vi mener derfor at reformen er nødvendig både for å hjelpe rusavhengige, men også å hindre at flere unge havner ut i større problemer. Kunnskapen vi har sier tydelig at straff skader mer enn den hjelper. Jeg har større tro på tillitt, relasjon og omsorg i arbeidet med ungdommen.
Det er viktig med flere yrkesgrupper inn i skolen. Som snart ferdig utdannet vernepleier mener jeg det er både plass og behov for miljøterapeuter i skolen. Men behovet på de ulike skolene og kommunene er forskjellig, og en lovfesting kan være uhensiktsmessig. Venstre ønsker ikke å overstyre kommunene på dette området, men anbefaler miljøterapeuter, miljøarbeidere og andre yrkesgrupper inn i skolen for å bedre skolemiljøet.
Venstre har gjennom regjeringens satsing sørget for at primærhelsetjenesten har økt antall stillinger vesentlig, selv om behovet fortsatt er stort. Bevilgningene til kommunene har økt med økte oppgaver og et ønske om å prioritere forebygging og behandling på laveste nivå i omsorgstrappen. Kompetansen må økes og det er behov for personell med ulik god og riktig kompetanse. For å få til det videreføres Kompetanseløft 2020 i et nytt kompetanseløft: Kompetanseløft 2025.
Det skal være høy kvalitet på velferdstjenestene våre. Venstre har jobbet for gjennomgang av kompetansekrav for ledere og eventuell autorisasjon som et av mange tiltak for å øke kompetansen i barnevernet, og støttet innføring av kompetansekrav. Jeg er åpen for at det kan være behov for autorisasjon for både barnevernspedagoger og sosionomer. Hvordan dette gjøres best må sees nærmere på.
Vold og trusler er alvorlig uansett hvem som rammes, derfor er det viktig at Arbeidstilsynet har tilstrekkelige midler til kontroll og oppfølging der det er nødvendig. Vi vet at helse- og omsorgsarbeidere er en utsatt gruppe. Arbeidstilsynet må sikres tilstrekkelig midler, men vi mener det viktigste vi kan gjøre for å redusere vold og trusler mot helse- og sosialarbeidere er å sikre høy kompetanse og tilstrekkelig ressurser i helse- og omsorgstjenestene.
Fra 2013 til 2019 har det blitt nærmere 1 400 flere ansatte i det kommunale barnevernet. Dette innebærer en økning på nesten 30 prosent. Aldersgrensen for ettervern er hevet til 25 år. Det er innført et lovkrav om årlig rapportering til kommunestyret om tilstanden i barnevernstjenesten. Venstre ønsker å tilby en masterutdanning for de som ønsker å ta videreutdanning. Det legges opp til at stat og kommune skal bli kompensert for økte kostnader som følge av økte kompetansekrav i tjenestene.
Venstre vil ha en tillitsreform der NAV sammen med borgeren finner frem til den hjelpen som passer best, uten at et rigid regelverk er et hinder. Det vedtok Venstres landsstyre i fjor høst. Opposisjons snakk om en generell «tillitsreform» i offentlig sektor betyr i realiteten at de vil frata statlige virksomheter friheten til å jobbe på den måten de selv ønsker. Å kalle det en «tillitsreform» vitner om at bakgrunnen for forslaget er at de ikke har tillit til private aktører. Jeg har tillitt til at kommunene og virksomhetene best vet hvordan de kan nå målene som er satt. Derfor skal de ha frihet og handlingsrom til å ta i bruk innovative arbeidsmetoder og løse oppgavene på den måten som virker best etter de lokale forholdene.