Som sosialarbeider kommer man ofte tett inn på andre menneskers privatliv. Da kommer man også tett på andres helse, inkludert deres seksuelle helse og kjønnsidentitet. Samtidig er kunnskapen om kjønn og seksualitet mangelfull i de sosialfaglige utdanningene, og mange er usikre på hvordan de skal kunne møte brukeres seksuelle helse og kjønnsidentitet på en god måte. 

Kjønn og seksualitet er en viktig del av alle menneskers helse, livskvalitet og identitetsutvikling. Alle skal kunne utøve og utforske sitt kjønn og sin seksualitet uten frykt for stigmatisering. Samtidig finnes det fremdeles mange fordommer knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold i samfunnet vårt. Mange opplever også at de ikke har et nettverk rundt seg som er åpent, inkluderende og støttende nok til at de kan utøve og utforske sin identitet. Levekårsundersøkelsen til BUFDIR viser at LHB-personer i større grad forsøker å begå selvmord og har et dårligere forhold til familien, enn heterofile. Transpersoner forteller at det å ikke kunne leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, fører til dårlig livskvalitet og at det går utover den psykiske helsen. 

På tross av at seksuell helse og kjønn er en stor del av det å være menneske, får man lite undervisning om kjønn og seksualitet i sosionom-, barnevernspedagog-, vernepleier-, og velferdsviterutdanningene. Mangel på kompetanse kan føre til at det utdannes ansatte som ikke tør eller har kompetanse til å snakke om kjønn og seksualitet. 

I 2019 ble det vedtatt forskrifter for nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene som skal implementeres innen 2022. I retningslinjene for sosionom-, barnevernspedagog- og vernepleierutdanningen har det kommet krav om at studentene skal ha kunnskap om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling, uavhengig blant annet av kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. FO-Studentene er likevel bekymret for at temaet ikke løftes høyt nok når retningslinjene skal implementeres. Det holder ikke å sette opp en artikkel om seksualitetsmangfold på listen over anbefalt litteratur. Kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold må knyttes til studiepoeng, pensum og varierte undervisnings- og læringsformer dersom kvaliteten på utdanningen skal være god nok. 

Som fremtidige sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og velferdsvitere vil vi innenfor alle områder møte brukere med ulik bakgrunn. Utviklingen i samfunnet i dag fører til nye begreper innenfor forståelsen av kjønn og identitet. Dette trenger vi kunnskap om. Kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold legger grunnlaget for at vi som sosialarbeidere skal være trygge nok til å kunne møte våre brukere på en inkluderende, trygg og ivaretakende måte. Men om vi ikke har nok kunnskap i møtet med brukere kan vi ende opp med å forsterke stigmatiseringen som mange opplever når de åpner seg om sin seksuelle helse og kjønnsidentitet. Derfor trenger vi mer kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold i utdanningene nå!

FO-Studentene krever at:

  • Kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold inkluderes i pensum og undervisningen

  • Kunnskap om hvordan man kan skape seksualvennlige miljøer inkluderes i pensum og undervisningen

  • Kunnskap om kjønn og seksualitet knyttes til studiepoeng i utdanningene