Da Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tiltrådte som barne- og familieminister lanserte han fem grep for å styrke barnevernet: Kompetansereform for økt kvalitet og for å forhindre at ansatte i barnevernet slutter, kvalitetsløft for oppfølging av fosterhjem, institusjonsreform for å løfte kvaliteten og for å forbedre samarbeidet mellom barnevernet, politiet og helsetjenestene, bedre forebygging og tidlig innsats, og støtte kommunene i å skape endring for dem som trenger hjelp fra barnevernet. 

Disse fem grepene for et styrket barnevern er gode, men FO-Studentene mener at det viktigste tiltaket mangler, nemlig en forsvarlig bemanning.  

I en undersøkelse fra FO sier 80% at de ikke har god nok tid til å gjøre en god nok jobb i barnevernet. De ansatte beskriver at de opplever en enorm maktesløshet over å ikke ha tid til å hjelpe barna de har ansvar for godt nok. Ropstads fem grep, er alle avhengig av at de ansatte har kapasitet til å gjennomføre dem. De fungerer derfor ikke uten å først sørge for forsvarlig bemanning. Samtidig retter alle grepene seg mot de ansattes arbeid, kompetanse, innsats og prioriteringer.

FO-Studentene mener det er problematisk at barne- og familieministeren peker på de ansatte som den største utfordringen som må løses for å øke kvaliteten i barnevernet. En slik holdning underkjenner de ansattes arbeid og kompetanse. Samtidig underkjennes også politikernes ansvar. For det er et politisk ansvar å sørge for nok stillinger til å sikre forsvarlige tjenester. 

Både Ropstad og Solberg har svart #heierna på deres opprop. Begge legger særlig vekt på to faktorer i sine svar: Behovet for økt kompetanse og kommunenes ansvar for stillinger i barnevernet. #heierna har utfordret statsministeren og barne- og familieministeren på hvordan barnevernansatte skal kunne prioritere å bruke tid på kurs og videreutdanning, når de allerede har for liten tid til å bruke kompetansen sin. Verken Ropstad eller Solberg har svart opp denne problemstillingen.

I tillegg til å ha for liten tid til å benytte kompetansen sin, er det også utfordrende å bygge opp kompetansen i barnevernet fordi barnevernstjenestene har høy gjennomtrekk av ansatte. Den store saksbehandlingsmengden fører til at mange blir syke og utbrent av jobben. Ifølge SSB byttes en av tre ansatte i barnevernet ut hvert år. Da sier det seg selv at det er vanskelig å bygge kompetanse både blant de ansatte og i tjenesten som helhet. 

FO-Studentene er enig med statsministeren og barne- og familieministeren om at barnevernet er kommunens ansvar. Samtidig mener FO-Studentene at regjeringen ikke kan la være å gripe inn. I møte med Ine Haver, som startet #heierna, sier Ropstad han skal være “vaktbikkje” overfor kommuner som ikke prioriterer bemanning i barnevernet høyt nok. Men dette er ikke hans og regjeringens rolle. Regjeringen er de øverste ansvarlige for barnevernet.

FO-Studentene mener at regjeringen må ta sitt ansvar på alvor og prioritere å sette normer for bemanning i barnevernet og styrke kommuneøkonomien. Slik vil kommunene få bedre handlingsrom til å prioritere flere stillinger. Samtidig legger dette press kommunene om å prioritere ansatte i barnevernet over andre satsningsområder. For det er først og fremst på politikerne at ansvaret hviler om å sørge for nok stillinger til å sikre forsvarlige barnevernstjenester. 

FO-Studentene krever: 

  • En bemanningsnorm i barnevernet