Hei barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Åpent brev til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Vi i profesjonsutvalget for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i FO Vestfold og Telemark har en god nyhet til deg.
Vi tenker på regjeringens plan i forhold til barn og unge og reparasjonsarbeid etter pandemien.
Hva var planen egentlig?
Å åpne skolene igjen er meget bra og selvsagt veldig viktig, men det er i seg selv ingen helhetlig plan for reparasjon av hva pandemien har gjort med de unges psykiske helse.
Læreren skal jobbe med å fylle hodene til våre barn og unge med viktig og nødvendig kunnskap. Planen for reparasjonsarbeid må være mer enn det og inkludere andre fagfolk.
Mange unge trenger hjelp til å finne tilbake til seg selv samt støtte og hjelp til å bearbeide arrene dette «uåret» har gitt dem. De trenger profesjonelle sosialarbeidere for støttesamtaler, veiledning og psykisk helsehjelp som er tilpasset deres behov.
Og, den gode nyheten er at vi kan hjelpe deg og Erna med dette. Men det haster. Det er nå det gjelder.
Vi er mange tusen sosialarbeidere med spesialkompetanse på å jobbe med relasjon og psykisk uhelse blant barn og unge. Vi står parat til å drive dette reparasjonsarbeidet etter pandemien. Og du må bruke oss. Rett kompetanse sikrer nemlig kvalitet i arbeidet.
Og, det skylder vi de unge. De som sliter med isolasjon, spiseforstyrrelser, ensomhet, manglende mestringsfølelse, lav selvfølelse, liten tro på fremtiden og redsel for hva som skjer videre i livet. Det er flere barn og unge som opplever psykisk og fysisk vold og overgrep nå under pandemien, enn det var tidligere. Dette ble raskere avdekket av instanser som skole, politi/Statens barnehus og barnehage før pandemien.
Noen har foreldre som sliter veldig dersom de har blitt permittert fra jobben eller blitt arbeidsledige. Fremtiden blir usikker, foreldre får ofte dårligere økonomi og kan få lavere frustrasjonstoleranse i forhold til barna sine.
Vi kan ikke trylle bort alt det vonde, men vi kan hjelpe den unge med å finne ulike veier tilbake til det gode barn- og ungdomslivet som brått forsvant en marsdag i fjor.
Og det haster, vi kan ikke vente med dette. De unge er blant oss akkurat nå, selv om vi ikke ser dem så ofte som før. De er i vårt nærmiljø og trenger hjelp før uhelsen utvikler seg til å bli så alvorlig at køen inn i spesialisthelsetjenesten blir enda lenger.
I Telemark er økningen på antall henvisninger til psykisk helsehjelp til barn og unge på 28 % siden i fjor. (T.H Rønning Administrerende direktør Sykehuset i Telemark)
I Vestfold er økningen på antall henvisninger til BUPA på 35 % fra august til november 2020 sammenlignet med samme måneder i 2019 (E Lund og B Bugge Tønsbergs blad 03.02-21)
Gjennomsnittlig ventetid for å få hjelp i barn - og ungdomspsykiatrien er nå på 44 dager. (Norsk pasientregister. IS-2982) Det er fortsatt altfor lenge å vente for unge som har moderat til alvorlige vansker med den psykiske helsa si.
Flere fagmiljøer har lenge ropt et varsko om barn og unges psykiske uhelse under pandemien. Nå må noe skje. Hvor er planen Ropstad?
Det gode samfunn kommer ikke av seg selv, og her er noen eksempler på hva som kan gjøres allerede nå.
Forebyggende tiltak:
- Lovfest miljøterapeuter i skolen. (Sosialfaglig forebyggende arbeid med både barn/unge og deres foreldre) Vi ser at deres tilstedeværelse kan hindre mobbing i skolegården og samtidig være støttespiller på flere plan for de unge som strever.
- Øk ressurser til kommune og barnevern slik at de også kan bruke tid på forebygging og foreldreveiledning.
- Øk ressurser slik at kommunenes ungdomskontakt, barnevern og psykisk helsehjelp kan finne hverandre og samarbeide på tvers, for de unge og deres familier.
- Få ned køene og ansett flere med sosialfaglig utdanning i spesialisthelsetjenesten for barn og unge og Politiet/Statens barnehus. Vi trenger flere kompetente tverrfaglige behandlingsmiljøer.
- Vi trenger kompetente helse og sosialarbeidere med skoa på både i Nav, på skole og i psykisk helsevern for barn og unge. Vi trenger sosialarbeidere der de unge oppholder seg.
Vi har som samfunn ikke råd til å miste disse barna som selv mistet fotfestet sitt under dugnaden.
Vi må gjøre mer enn å åpne skolene. Vi må reparere sårene og hjelpe de mest sårbare barn og unge nå. Det blir veldig dyrt å ikke gjøre noe, både for samfunnet og for den enkelte unge og deres familie som trenger hjelp nå.
Helhetlig sosialpolitikk løser sosiale problemer, og vi har folka og verktøykassa! Kom med planen, vi er klare. Bruk oss.
Med vennlig hilsen
Profesjonsutvalget i styret til FO Vestfold og Telemark
(Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere)
Wenche Kongerød Farshad Mohseni
Cecilie Børte Dreyer Sissel Olsen
Torunn Bredvei Steinsholt Mona S Mathisen
Jostein B Fosse