Uttalelse fra FOs landstyre 29. og 30. september 2021.

Nå trenger vi politisk handling og vi trenger at fagforeningskamerater løfter fanen for oss. 

Årlig utsettes hvert tredje FO-medlem i Nav for vold eller trusler. 20. september fikk dette tallet en konkret betydning. Angrepet skaper først og fremst sorg og fortvilelse, men også et sinne.  

Det er en trussel mot velferdsstaten at de som skal trygge andre, ikke er trygge på jobb. Tryggheten til de ansatte handler om romløsninger, alarmer og vakthold - men også om hvordan tjenestene blir organiserte og hvilke rammer og ressurser ansatte har. Ni av ti FO-medlemmer i Nav sier at rammebetingelsene for tjenesten øker konfliktnivået og bidrar til å mer vold og trusler. En mer restriktiv arbeidslinje og kutt i stønader øker risikoen for ansatte i Navs førstelinje. Folk i krise må møtes med trygge ansatte som har tid, kompetanse og mulighet til å tilpasse løsningene til hver enkelt. Det handler om politikk, ikke pleksiglass. 

Har de ansatte tid nok til den enkelte klient, slik at klienten kjenner seg sett og ivaretatt? Er det nok ansatte til at det kan drives sosialt arbeid og relasjonsbygging og ikke bare ekspedering? Sosialt arbeid handler om å få gi hjelp til mennesker i de vanskeligste situasjoner. FO håper en ny regjering med åpne øyne vil se om Nav-konstruksjonen er den rette måten å organiserer et sosialt trygghetsnett på. Ett er sikkert: Vi har ingen flere sosialarbeidere å miste.  

Sosialarbeidere skal ikke måtte gjøre jobben sin med livet som innsats. Årsakene til slike hendelser kan være mange, men kan aldri unnskyldes. Ingen skal måtte bli utsatt for vold og trusler på jobb. Ingen skal måtte dø på jobb i Norge.  

Likevel er dette ikke nytt i helse- og sosialtjenestene. I 2013 og 2014 ble også to sosialarbeidere drept på jobben, den ene på et NAV kontor og den andre på en barneverninstitusjon. Arbeidsmiljølovens forskrift om vold og trusler kom i 2017 som en reaksjon på disse hendelsene, og Arbeidstilsynet satte i gang et omfattende forebyggende arbeid. Likevel skjedde det igjen.  

I 2017 avdekket Arbeidstilsynet at halvparten av de kommunale tjenestene ikke hadde innført risikoreduserende tiltak. Likevel stanset de det forebyggende arbeidet bare fire år senere.  

Vi trenger ikke flere lovord, vi trenger politisk handling - trygghet kommer ikke av seg selv.  

Derfor krever FO at: 

  • Nav får en helhetlig gjennomgang som tar for seg kompetansesammensetning, organisering, styringsmodell, samhandling og tilgjengelighet. 
  • Arbeidstilsynet må gjenoppta det forebyggende arbeidet.  De må få sterkere sanksjonsmuligheter med mandat til å ilegge dagbøter om ikke arbeidsgiver følgjer opp. De må også få flere ressurser til å håndtere sine nye oppgaver. 
  • Forskriftsbestemmelsene må følges opp av alle NAV kontor, noe som forutsetter at ledelse, vernetjeneste og tillitsvalgte må samarbeide om det forebyggende arbeidet. 
  • Vold og trusler må få en større del i utdanningen til de sosialfaglige profesjonene.  
  • Vold og trusler må bli regnet som yrkesskade i Norge. De som blir utsatt må få den erstatning de fortjener. 
  • LO prioriterer arbeidet mot vold og trusler rettet mot ansatte i helse- og sosialtjenestene, både i sentrale oppgjør og lokalt tillitsvalgtarbeid. 

Fred og hvile over hun som miste livet sitt på jobb. Det skulle altså aldri ha skjedd.