Regjeringens integreringsmelding – en melding for enerne
I mai la regjeringen fram Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Regjeringens mål er at flyktninger som skal bo og leve i Norge, lærer norsk, kommer i jobb, blir skattebetalere og deltakende samfunnsborgere. Dette målet deler de med de aller fleste innvandrere som kommer til Norge. Det er derfor avgjørende at alle flyktninger blir gitt denne muligheten.
I meldingen foreslår regjeringen 69 tiltak de mener bidrar til en effektiv integreringspolitikk. Men en effektive integreringspolitikk er ikke nødvendigvis ensbetydende med en god integreringspolitikk.
Regjeringen fokuserer primært på mennesker i de første fluktårene og i perioden etter at tillatelse om opphold i Norge er innvilget. De er dessverre ikke tilsvarende opptatt av mennesker som har en uavklart asylsituasjon eller midlertidig opphold - de mest sårbare og de som oftest trenger mest.
Mindre økonomisk handlingsrom til mottakene
I meldingen foreslås det kutt i bevilgningen til mottak. Regjeringen begrunner dette med at flyktningestrømmen til Norge har blitt mindre. Samtidig slår de fast at lange opphold i mottak med uklar asylsituasjon og uten målrettede aktiviteter er svært uheldig. FO mener forslaget om å kutte i bevilgningen til mottakene nettopp vil hemme mulighetene til rask integrering. Mange mottak er svært underbemannet og mangler kvalifiserte fagfolk. I tillegg har det vært satset for lite på å gi godt nok tilbud både til barn og voksne som bor på mottakene. Selv om antall flyktninger har gått ned og saksbehandlingstiden for behandling av asylsøknad er redusert, vil mange fortsatt oppholde seg en lang periode på mottak med uavklart asylsituasjon. Dette går særlig utover barn på mottak som får satt livet på vent.
Krav og bonusordninger
Regjeringen er opptatt av å stille krav til flyktninger. De som innfrir kravene skal også belønnes. Dette skal blant annet gjøres gjennom å opprette 4-5 særskilte «supermottak» for de som er spesielt motivert for å gjøre en ekstra innsats. Innsatsen skal gi en raskere inngang til samfunnet når det gjelder arbeids- og samfunnsdeltagelse, og det blir forsøk med bonusordninger for hvert mål asylsøkerne når i disse mottakene. FO reagerer på dette og er svært usikker på om dette er et godt forslag.
Redusere norskopplæringen
I tillegg til å foreslå supermottak, foreslås det å redusere norskopplæringen fra 250 timer i året til 125. FO er dypt uenig i at det er mangel på motivasjon som hindrer god integrering eller i det å lære seg norsk. Mange av regjeringens innstramningsforslag vil særlig ramme og straffe flyktninger som mangler forutsetninger for å gjennomføre et opphold på et «supermottak». Dette gjelder for eksempel kvinner, eldre og syke.
Integreringspolitikk for de ressurssterke
Regjeringens forslag til en effektiv integreringspolitikk handler i stor grad om å hjelpe og premiere flyktninger med best forutsetninger til å komme inn i utdanning og arbeid. De tar i liten grad innover seg de store utfordringene mange flyktninger bærer med seg. Uavklart asylsituasjon, bekymring og savn av familie, dårlige fysiske og psykososiale forhold på mottak gjør at det er krevende å lære seg norsk, kommer seg i jobb, få nettverk og delta i samfunnet. Forslagene i meldingen må derfor også ses i sammenheng med regjeringens totale flyktningpolitikk.
Uttalelsen ble vedtatt på FOs landsstyremøte 14. og 15. juni 2016.