FO som en feministisk organisasjon er opptatt av å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet. Kvinnehelseutvalgets NOU "Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av  kjønn for helse", følges nå opp av en strategi. Kvinners arbeidshelse er også et prioritert  område for LO. FO mener strategien må inneholde konkrete, forpliktende tiltak innen særlig tre områder:

  • Vold, trusler om vold og yrkesskade
  • Arbeidstid og arbeidstidsordninger  
  • Emosjonelle belastninger

Vold, trusler om vold og yrkesskade  

I følge Stami er 7 av 10 som har opplevd vold på jobben kvinner. Mange skader og  sykdommer oppstår av langvarige belastinger som trusler om vold. FO mener dagens HMS-arbeid og regelverk er lite tilpasset belastninger og skader i kvinnedominerte yrker.

Samtidig som kvinnedominerte yrker har et stort potensial for yrkesskade, har vi et  yrkesskaderegelverk som ikke fanger opp yrkesskadene våre medlemmer utsettes for i sitt arbeid. Sosialarbeidere sitter alt for ofte igjen med konsekvensene av et for svakt regelverk både i arbeidslivet, og i velferdssystemet. Vold og yrkesskader i kvinnedominert sektor må tas på alvor. Vi krever endringer som innebærer at belastninger over tid i betydelig større grad skal regnes som yrkesskader, og at sosialarbeidere sikres trygge rammer og oppfølging i og utenfor arbeidet sitt.

Arbeidstid og arbeidstidsordninger

Kvinnedominert sektor preges av omfattende arbeidstidsordninger, bruk av deltid, og arbeid på ubekvemme tidspunkt. Våre medlemmer arbeider i skift og turnusordninger, og i langvakter. Arbeidstid er et organisatorisk forhold som har avgjørende betydning for arbeidshelse.

FO mener at belastningen ved disse arbeidstidsordningene må ses i sammenheng med  kvinners arbeidshelse, og det er behov for mer forskning på belastningene og hvilke kompenserende tiltak som kan gjøres innenfor dette feltet. Påvirkning på egen arbeidshverdag og arbeidstid er sentralt for helse og trivsel. Vi kjemper for gode  arbeidstidsordninger, bevaring av normalarbeidsdagen, og reell og lovfestet medbestemmelse.

Emosjonelle belastninger

Det er utfordringer knyttet til emosjonelle belastninger, sekundærtraumatisering og vedvarende stressituasjoner i kvinnedominert sektor. Helse- og sosialarbeidere jobber tett  med sårbare brukergrupper og tjenester hvor det å være i konstant beredskap kan gi helsemessige konsekvenser over tid. Samtidig viser statistikken fra SSB at kvinner fremdeles bærer mesteparten av det emosjonelle og organisatoriske hjemme og i pårørendesituasjoner. Kvinners totale emosjonelle arbeid er en del av kvinners arbeidshelse.

Det er avgjørende at arbeidet for likestilling forsetter på dette feltet. Arbeidslivet må ha ordninger som legger opp til at alle kjønn har rammene til å være gode omsorgspersoner i ulike livsfaser, og at dette sikres gjennom tariff og regelverk, gjennom blant annet permisjonsordninger og ammefri. Det er behov for både forskning og annerkjennelse for ekstrabelastningen kvinner har, slik at det kan settes inn målrettede ordninger og tiltak.