Uttalelse vedtatt av FOs landsstyre 14. desember 2016

Mangel på vernepleiere i tjenester til personer med utviklingshemning bidrar til menneskerettighetsbrudd

I Norge opplever personer med utviklingshemning daglig brudd på menneskerettighetene. Dette slo Rettighetsutvalget grundig fast i sin rapport På lik linje, som ble overrakt Barne,- likestillings og inkluderingsministeren tidligere i høst. Personer med utviklingshemning blir hindret i å delta i samfunnet, og de har ikke samme rettsvern som øvrig befolkning. Dette er helt uakseptabelt og FO forventer at norske myndigheter umiddelbart setter inn målrettede tiltak for å sikre at alle mennesker får dekket sine grunnleggende menneskerettigheter.

Det ser ikke ut til at norske myndigheter skjønner alvoret i situasjonen. Personer med utviklingshemning mottar i stor utstrekning tjenester av dårlig kvalitet og av tjenesteutøvere uten formell og relevant utdanning. Krav til kompetanse og kunnskap er kun knyttet til et særskilt lovverk om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning. Her gis det i tillegg dispensasjon fra utdanningskravet i mer enn 75 % av sakene. Det er ikke bare brudd på menneskerettighetene å utsette mennesker for omfattende tvangsbruk, det er også hån mot rettsvernet til befolkningen når lovverket følges så dårlig opp.

Et nødvendig og viktig skritt for å sikre personer med utviklingshemning grunnleggende rettigheter, muliggjøre reell inkludering i samfunnet og individuelt tilrettelagt bistand er at tjenestene må få et kompetanseløft. Det må stilles krav om relevant høgskoleutdanning, og vernepleiefaglig kompetanse må lovfestes i helse- og omsorgstjenesten.

For å lykkes med denne nødvendige styrkingen av kommunens tjenester, må utdanningskapasiteten på vernepleierutdanningen økes. Det er på høy tid å tilføre tjenestene nødvendig kompetanse og ressurser. Det vil koste penger å sikre at personer med utviklingshemning får dekket sine grunnleggende behov, men utgiftene til fortsatt å la være er langt større.