Uttalelse fra FOs landsstyre 22. og 23. mars 2022.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble samlet sett noe redusert fra 2020 til 2021. Kvinner tjener 87,9 kroner for hver hundrelapp en mann tjener. Vi har lagt bak oss et år hvor vi store deler av året var i en pandemi og opplevde høye smittetall og nedstengning. Det at kvinners månedslønn har økt er ikke nødvendigvis ensbetydende med at likelønnsutviklingen går riktig vei ettersom økningen i månedslønn fra 2020 til 2021 kan ha sin bakgrunn i for eksempel overtid/merarbeid som følge av korona. 

Tar vi utgangspunkt i kommunal sektor hvor FO har flest medlemmer, er gjennomsnittlig månedslønn for saksbehandlere(innen sosiale ytelser)43900kr1.Til sammenligning tjener en kommunalt ansatt bygningsingeniører 54480 kr i måneden. På årsbasis innebærer dette en lønnsforskjell på over 100000. Dette er verdsettingsdiskriminering, som betyr at kvinners og menns arbeids verdsettes ulikt. Dette er grunnleggende urettferdig

Likelønnsutfordringen må løses både tariffpolitisk og politisk. Arbeiderbevegelsen har alltid bidratt til å utjevne forskjeller. Kampen for å fjerne forskjeller i lønn på grunn av kjønn er god likestillingspolitikk og en kamp verdt å kjempe.  Arbeiderbevegelsen må stå i spissen for et strategisk, systematisk og kunnskapsbasert likelønnsarbeid.  

Det følger av LOs tariffpolitiske uttalelse av 22. februar 2022 at: «Hovedkravet for lønn er økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Gjennom kravene vil vi sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn. Garantiordningene må videreføres. Lokale forhandlinger må være reelle.» 

Mange av de som tjener aller minst i Norge er kvinner. Derfor er det å løfte lavtlønnede et viktig grep for å bedre kvinners lønn og ekstra lønnstillegg til lavtlønnede bidrar til å utjevne forskjeller. Men å redusere likelønnsdebatten til kun å handle om lavtlønnede er å forlenge en hundre år gammel kamp. Vi skal løfte gulvet, men må samtidig heve glasstaket for kvinner. Vi oppnår ikke likelønn ved å sette kvinnelige arbeidere opp mot hverandre eller diskutere statistikken til det kjedsommelig. LO må løfte likelønn som egen kampsak. Det er bare LO som kan sørge for at ulikelønn bekjempes, derfor må LO aktivt går inn for å utjevne lønnsforskjeller basert på kjønn. Bare slik kan vi forhindre at likelønn må vike for andre prioriteringer i lønnsoppgjørene. Likelønnskravet må balanseres i de helhetlige kravene sammen med lavlønnstiltak og økt kjøpekraft. 

Og sist, men ikke minst; I tråd med uttalelsen forventes det at alle forhandlingsutvalg balanserer kravene om kjøpekraft, lavlønn og likelønn. LOs tariffpolitiske uttalelse krever det og er noe som forplikter. 

FOs landsstyre krever at LO slutter opp om tre grep for å øke tempoet i likelønnskampen:

  1. LO må sette ned et likelønnsutvalg på tvers av sektorer og bransjer. Vi må ha felles forståelse for å jobbe sammen. FO ønsker et likelønnsutvalg som skal sikre felles kunnskapsgrunnlag, analyse og likelønnsmodeller som LO og forbundene skal bruke i arbeidet for likelønn. 
  2. Tillitsvalgte må følge opp Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) på hver enkelt arbeidsplass. ARP forplikter arbeidsgivere til å jobbe for å få ned lønnsforskjellene i den enkelte virksomhet. Likevel vet vi at mange ikke følger opp pliktene i Likestillings- og diskrimineringsloven, med mindre de blir holdt ansvarlige. LOs tillitsvalgte må være godt skolert i ARP og hvordan den skal følges opp, og vi foreslår derfor at dette sikres gjennom fellesskolering.  
  3. LO må ta initiativ til et trepartssamarbeid om likestilling og likelønn. Norge har lang tradisjon for å løse de store utfordringene i fellesskap. Et trepartssamarbeid kan vurdere resultatene av ARP-arbeidet, ulike politiske tiltak og vurdere andre likestillingstiltak som sekstimers dag eller andre former for arbeidstidsreduksjoner og vurdere ev. behov for utvidede rammer i offentlig sektor for en målrettet og tidsbegrenset periode for å tette likelønnsgapet.