Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland lanserte nylig fem initiativer for et mer likestilt arbeidsliv. Ministeren er opptatt av holdningsendringer, rollemodeller og at menn må ta likestillingskampen. Alt dette er viktig. Men historien har vist oss at de virkelige samfunnsendringene skjer først når lovverket endres. 

FO har lenge vært opptatt av et likestilt arbeidsliv, og ønsker å invitere ministeren til et samarbeid om å oppnå et felles mål. Da må vi starte med det vi vet. Her er seks tiltak som faktisk virker;

1. Styrk det aktive likestillingsarbeidet. Stortinget har vedtatt en ny likestillings- og diskrimineringslov. Arbeidsgiver har som før fortsatt plikt til å drive et aktivt likestillingsarbeid. Men plikten til å rapportere på det aktive likestillingsarbeidet har gått fra å gjelde alle bedrifter, til å gjelde offentlige bedrifter og kun ett prosent av private bedrifter. Vi mener dette er feil retning å gå i. Når arbeidsgivere må rapportere om likestillingsarbeid tvinges de også til å forholde seg til lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Lønnsforskjellene i Norge har bakgrunn i et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Det er nødvendig å iverksette tiltak for å motvirke dette.


2. Gi fedre selvstendig opptjeningsrett. I dagens regelverk har mor krav på foreldrepermisjon uten hensyn til om far er i arbeid eller under utdanning. Slik er det ikke for faren. Faren er avhengig av mors aktivitet for å kunne ta ut foreldrepermisjon. ESA har nylig slått fast at reglene er i strid med EUs likestillingsdirektiv fordi de diskriminerer fedre.  Likestillings- og diskrimineringsombudet er enig i dette. 
Vi mener regelverket må endres for å gjenspeile samfunnets oppfatning om mor og far som likeverdige omsorgspersoner. Selvstendig opptjeningsrett for fedre vil også bidra til å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet. Hvis far har omsorgen for barnet, vil mor kunne gå ut i arbeid tidligere. 


3. Styrk håndhevingsapparatet. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemda har mottatt rekordmange trakasseringssaker til behandling som følge av metoo-kampanjen. Samtidig som oppgavene har blitt flere, har de blitt svekket gjennom statlig styrt omorganisering. Kuttene i budsjettet til ombudet førte til nedbemanning, mens den nye Diskrimineringsnemnda i Bergen er fortsatt ikke oppe og går. Begge håndhevingsapparatene har behov for mer kapasitet, blant annet til å veilede arbeidsgivere om hvordan de kan forebygge seksuell trakassering, og jobbe med aktivt likestillingsarbeid


4. Økte rammer i offentlig sektor. Nye tall fra SSB viser at menn generelt tjener gjennomsnittlig 6280,- kroner mer i måneden enn kvinner. Forskjellen mellom kvinner og menn med høyere utdanning opptil 4 år er enda større. Mange kvinnedominerte yrker har svært lav uttelling for kompetanse. For enkelte grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor reduseres. Innenfor rammen av frontfaget er det mulig å løfte grupper som over tid har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Økte rammer for tariffoppgjør i offentlig sektor vil gi et slikt løft.


5. Reverser endringene i arbeidsmiljøloven. En nylig fremlagt rapport fra Institutt for samfunnsforskning avdekker at mer midlertidighet gir mer utrygge jobber. Forskning viser også at en usikker tilknytning til arbeidslivet gjør det vanskeligere for sårbare grupper å ta opp brudd på rettigheter eller andre forhold i arbeidsmiljøet. Midlertidighet er med på å opprettholde diskriminerende strukturer i samfunnet. Det er unge kvinner som er mest utsatt for midlertidighet – i en periode da mange stifter familie. Det er også unge kvinner som er mest utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Ønsket om å beholde jobben er som oftest høyere enn ønsket om å si fra om utrivelige forhold på arbeidsplassen. Reversering av endringene i arbeidsmiljøloven er helt nødvendig for å sikre trygge jobber. 


6. Opprett et lavterskeltilbud i saker om seksuell trakassering. Metoo-kampanjen har avdekket omfattende seksuell trakassering i samfunnet. Likevel har det nesten ikke vært noen rettsaker om dette. De som opplever trakassering er som regel kvinner, og særlig utsatt er unge. De fortjener et lavterskeltilbud for å få ivaretatt rettssikkerheten på en god nok måte. Den nye Diskrimineringsnemnda har ledere med dommerkompetanse, og kunne utgjort et slikt lavterskeltilbud.

Derfor håper vi ministeren åpner for å gi Diskrimineringsnemnda mulighet til å behandle saker om seksuell trakassering. Her vil fri rettshjelp ikke være et like godt alternativ – blant annet fordi det koster.