Uttalelse vedtatt av FOs landsstyre 20. og 21. juni 2023

Til tross for Kvinnehelseutvalgets utredning i 1999 og regjeringens egen kvinnehelsestrategi fra 2003, er det fortsatt store kunnskapshull og manglende oppmerksomhet på flere områder innenfor kvinnehelse. Den nye utredningen er derfor svært viktig, og vi vil vektlegge noen tiltak vi mener nå må prioriteres. 

FO støtter utvalgtes definisjon av helse, og mål om at alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. God helse er forutsetning for å kunne utvikle seg personlig, sosialt og økonomisk, og delta i arbeidslivet og i samfunnet.

Utvalget konkluderer med at kjønnsnøytralitet står i veien for å utvikle treffsikre tiltak som ivaretar ulikhet i menn og kvinners helse. Midlertidige iverksatte tiltak for kvinnehelse er ikke blitt videreført. Nå må tilstrekkelige og varige tiltak bli prioritert. 
 
FO støtter utvalget i at dersom det skal bli endringer for kvinnehelse, må både nok midler og en systematisk gjennomgang av helsetjenesten til. Forslaget om en kvinnehelsemilliard er derfor svært viktig, og en god start som kontinuerlig må følges opp med nok midler til å sikre likeverdige tilbud. 

Offentlig utvalg for kvinners arbeidshelse er viktig. 

FO støtter forslag om å oppnevne et offentlig utvalg for å vurdere kvinners arbeidshelse. 

En hovedoppgave for utvalget må være å problematisere og utforske ulikhetene i arbeidsmiljøbelastningene mellom kvinne- og mannsdominerte yrker. FO mener HMS-arbeid og regelverk er lite tilpasset belastninger og skader i kvinnedominerte yrker. Dette kan for eksempel være store emosjonelle belastninger, sekundær traumatisering og vedvarende stressituasjoner. 

Sosialarbeidere jobber tett med sårbare brukergrupper og tjenester hvor det å være i konstant beredskap kan gi helsemessige konsekvenser over tid. Helsemessige skader grunnet store emosjonelle belastninger i arbeidssituasjonen blir ikke ivaretatt i yrkesskaderegelverk. Utvalget må vurdere om dagens regelverk og praksis er egnet til å løse arbeidsmiljøproblemene på kvinnedominerte arbeidsplasser. 

Utvalget må vurdere økende press i arbeidslivet på bekostning av ansattes arbeidsmiljø, særlig tiltak knyttet til vold og trusler for ansatte i velferdstjenestene, kvinnedominerte yrker som er mest utsatt. Ansatte i kvinnerike yrker i sosial-, helse-, og velferdstjenestene står i en særstilling når det gjelder utrygge arbeidsmiljø. 

Utvalget må også vurdere ulikelønn som en del av kvinners helseutfordringer. Verdsettingsdiskriminering er et stort problem i arbeidslivet. Arbeid i kvinnedominerte yrker verdsettes systematisk lavere enn arbeid i mannsdominerte yrker, selv om kravene til utdanning, erfaring, ansvar og anstrengelse er de samme. Yrker i sosial-, helse-, og velferdstjenestene må verdsettes ut fra hvor samfunnsnyttig og belastende arbeidet er. Inntekt er avgjørende for levekår og livet her og nå, og for opptjening av pensjon. 

Øk status for kvinners helse 
Utvalget slår fast at kvinnehelse har lav status. FO er enig i denne konklusjonen. Leger og sykepleiere rangerer sykdom som rammer kvinner lavt. Lidelser som primært angår kvinner blir i mindre grad forsket på og får mindre bevilgninger. FO mener derfor at følgende tiltak som utvalget foreslår må prioriteres: 
•    Etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. 
•    Prioritere arbeidet med å innføre ny finansieringsmodell for fødselsomsorgen
•    Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at        finanseringsystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse
•    Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk 
•    Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning 
•    Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse, herunder det som følger av tiltak 61 hvor det heter at det skal stimuleres til mer forskning om samiske kvinners helse, og helse i et kjønnsperspektiv. 

Mer og bedre kunnskap om kvinnehelse 
FO støtter utvalgets syn om behov for styrke kunnskapsbroen mellom forskning, utdanning, praksis og folkeopplysning. Mye kunnskap og forskning om kvinnehelse når ikke ut til studenter, helsepersonell eller folk flest. Derfor må følgende tiltak bli prioritert: 
•    Etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet 
•    Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner 
•    Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 
•    Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) 

Bedre og likeverdige helsetjenester til de mest utsatte kvinnegruppene 
Utvalget viser til at kvinnerettede tiltak innen rusbehandling gir bedre resultater for kvinner, og at Helsedirektoratet anbefaler at kjønnsspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov ivaretas. Likevel finnes det få slike tilbud for kvinner med rusbrukslidelser. Ansatte i kriminalomsorgen mangler helsefaglig utdanning, kompetanse, ressurser eller tilstrekkelig kunnskap til å ivareta og følge opp alvorlig psykisk syke kvinnelige innsatte på en god måte. En ny nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for mannlige innsatte med sterkt aggressiv atferd og psykiske lidelser er etablert, men det finnes ikke tilsvarende tilrettelagt avdeling for de mest sårbare kvinnene. FO støtter følgende tiltakene: 
•    Etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg 
•    Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel