- Ingen helhetlig primærhelsetjeneste uten sosialfaglig kompetanse
- Helse- og sosialfaglige profesjoners kompetanse er avgjørende for å sikre faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, heter det i en uttalelse fra FOs landsstyre.
Uttalelse fra FOs landsstyre 18. - 19. oktober 2016
Ingen helhetlig primærhelsetjeneste uten sosialfaglig kompetanse
Helse- og sosialfaglige profesjoners kompetanse er avgjørende for å sikre faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dersom stortinget vedtar en liste over kjernekompetanse må også sosionomer og vernepleiere lovfestes som kjernepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet har lagt frem høringsnotat med forslag til lovendringer for oppfølging av Primærhelsetjenestemeldingen og 2
Oppgavemeldingen. Regjeringen vil blant annet innføre krav til hvilke profesjoner kommunene skal ha tilknyttet seg innenfor helse- og omsorgstjenesten.
Fellesorganisasjonen (FO) støtter i utgangspunktet ikke lovfesting av profesjoner, fordi det vil virke mot sin hensikt. Noen profesjoner vil falle utenfor, og på sikt vil det føre til at de lovfestete profesjonene blir prioriterte ved nyansettelser i kommunene. Dersom det blir vedtatt en slik liste må det sørges for at vernepleiere og sosionomer inkluderes.
FO har i sitt høringssvar prioritert å foreslå lovfesting av kun to av de viktige sosialfaglige gruppene. Det finnes mange grunner til å også foreslå at barnevernspedagoger skal anses som kjernekompetanse, for eksempel innenfor alle områder i kommunen som har tjenester rettet mot barn og unge. Det er vekst i antallet barn og familier som får tjenester gitt av barnevernspedagoger innen kommunale helse- og omsorgstjenester, men vi har likevel ikke foreslått barnevernspedagoger som lovfestet kompetanse hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Årsaken til dette er at kommunene har organisert dette på svært ulikt vis. Mange av de aktuelle tjenestene er hjemlet i andre lover, og FO mener at dersom det skal innføres en liste over kjernekompetanse i helse- og omsorgstjenesteloven så må det samme gjøres i barnevernsloven, i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og ikke minst i spesialisthelsetjenesteloven for å nevne noen.
Sosionomer og vernepleiere har gjennom sin utdanning ulike kombinasjoner av helse- og sosialfaglig kompetanse. Kompetansen er viktig for å fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, forebygge og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Mange sosionomer og vernepleiere jobber med personer som får tjenester fra kommunen i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Det er snakk om tjenester til personer med ulike funksjonsnedsettelser, forebygging, til individer og familier som har dårlige levevilkår, og i tjenester til personer med utviklingshemning, psykiske lidelser og rusproblemer. Dette er kjerneområder for sosionomer og vernepleiere.
FO mener at den sosialfaglige kompetansen disse profesjonene har er grunnleggende viktig for at kommunene skal sikre sosialfaglig innhold i helse- og omsorgstjenesten (jf formålsparagrafen i § 1-1).
FO er bekymret for at lovfesting av enkelte grupper helsepersonell fører til nedgradering av betydningen sosialfaglig personell har. Vi frykter konsekvenser som mindre tverrfaglighet og helhet, og dermed redusert kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Dersom sosionomer og vernepleiere blir nedprioritert, mener vi det blir umulig for kommunene å nå målene i primærhelsemeldingen om bredde i kompetanse for å møte brukernes behov for omfattende og sammensatte tjenester. Derfor må de sosialfaglige profesjonene også inngå som kjernekompetanse, på lik linje med de helsefaglige profesjonene.