Uttalelse fra FOs landstyre 29. og 30. september 2021.

En boligpolitikk som ivaretar vanskeligstilte på boligmarkedet. En boligpolitikk som samtidig sørger for at folk med kjøpekraft, men uten tilgang på kapital fra foreldrebanken, får mulighet til å skaffe seg bolig.  
 
De første tiårene etter 2. verdenskrig hadde Norge en boligpolitikk med mål om å skaffe boliger til hele befolkningen. De skulle ha forsvarlig standard, og en pris som stod i forhold til folks inntekt. Boligutgifter på 20 prosent av inntekten ble regnet som akseptabelt og overkommelig. Staten, gjennom husbanken, kommunene og boligkooperasjone, la til rette for økt boligbygging. Lave renter, lang nedbetalingstid, rimelige, eller gratis tomter, var viktige virkemidler.  
 
På 1980-tallet ble prisreguleringen av boligmarkedet sluppet fri og overlatt til markedsstyring og kommersielle aktører. Bolig gikk fra å være et bruks- og nytteobjekt til å bli et investerings- og spekulasjonsobjekt. Endringen ble begynnelsen på en prisgalopp som i dag er helt ute av kontroll. I dag er det uforholdsmessig dyrt å både leie og eie bolig, særlig i pressområdene rundt de store byene. 
 
Den eksplosive prisøkningen på boliger har ført til at færre boliger er tilgjengelig på markedet for vanskeligstilte og førstegangskjøpere. Men også folk med vanlig inntekt og kjøpekraft opplever nå problemer med å komme inn på boligmarkedet, og blir tvunget over på leiemarkedet. Vi er i ferd med å få et nytt klasseskille. Et skille mellom de som eier bolig og de som ikke eier bolig. Barn i lavinntekstfamilier opplever uverdige levekår, lav bostabilitet og stadig skifte av skole- og fritidsmiljø på grunn av kortsiktige leieforhold. 
 
Det er på høy tid med forandring. FO vil ha politikere som skjønner alvoret og setter sosial boligpolitikk på dagsorden. Politikere som tar samfunnsplanlegging og boligutvikling på alvor og ikke overlater til markedet å regulere tilgangen til, og prisen på, boliger som kan kjøpes eller leies. Politikere som ser verdien av en boligpolitikk hvor sosialfaglig kompetanse og boligsosialt arbeid er et krav. Politikere som er villig til å ta nødvendige grep for at alle skal få mulighet til å realisere drømmen om en egnet bolig hvor de kan bo trygt og godt.