Det er NOU 2016:17 «På lik linje» som avdekker omfanget av bruddene på menneskerettighetene til utviklingshemmede. Dette handler om mer enn at personer med utviklingshemning ikke får den daglige oppfølgingen de trenger. Folks liv og helse står på spill.  Rapporten er nok en bekreftelse på at livssituasjonen for denne gruppen er uholdbar.

Utredningen skisserer åtte løft som må gjennomføres for å bedre situasjonen i Norge. FO etterlyser at disse åtte punktene følges opp med bevilgninger og en helhetlig opptrappingsplan - tilsvarende plan og ambisjonsnivå som opptrappingsplanen på rusfeltet. Alle åtte områdene i NOU’en må bli ivaretatt. Hvem som har det overordnete ansvaret for å koordinere arbeidet med dette må også avklares. 

I Norge finnes det om lag 24.000 personer med utviklingshemning som mottar tjenester. Det er like mange mennesker som bor i Larvik kommune. Dette er ingen homogen gruppe,
og består av svært forskjellige mennesker. Enkelte har store språkvansker, andre fysiske funksjonsnedsettelser. Kognitiv svikt strekker seg fra dyp til lett utviklingshemning. 
Brudd i legemiddelhåndtering er blant de alvorlige avvikene i flere kommuner. Det skyldes blant annet at personalet mangler utdanning, slår rapporten fast. I dag stilles det likevel ingen formelle krav til utdanning til dem som blir ansatt i tjenester til personer med utviklingshemning.
Vernepleie er eneste profesjonsutdanning som har personer med utviklingshemning som sentral målgruppe. Vernepleierne er autorisert helsepersonell og har kompetanse til juridisk, etisk og faglig ivaretakelse knyttet til blant annet tvang, makt og legemiddelhåndtering.
FO mener kommunene må bli pålagt å ansette vernepleiere slik det nå er lovpålagt å ansette blant andre sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer.
Regjeringen må ta ansvar for å utarbeide en opptrappingsplan for personer med utviklingshemming. Kompetansekrav og økte bevilgninger er nødvendig for å styrke levekårene til disse menneskene.

Et samfunns kvalitet måles på hvordan vi behandles de mest sårbare. I dette tilfellet kommer vi for dårlig ut. Det er på tide å prioritere en gruppe samfunnet tilsynelatende har glemt.