Uttalelse fra FOs 6. kongress mars 2015

FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer

Den antisigantiske politikken norske myndigheter førte før andre verdenskrig, bidro til at store deler av den norske romgruppa ble utryddet under krigen. Til sammen ble 66 norske romer deportert til Auschwitz-Birkenau, og bare fire av dem overlevde. Først i år ble disse tallene, og navnene bak, kjent.

I februar 2015 publiserte Holocaust-senteret rapporten "Å bli dem kvit - Utviklingen av en sigøynerpolitikk og utryddelsen av norske rom". Denne ble initiert av Kommunal - og moderniseringsdepartementet og kom som et resultat av ønsker fra representanter for romorganisasjoner. Målet var å utrede hva som skjedde med norske romer før, under og etter krigen.

Lite tyder på at romene ble godt mottatt av myndighetene da de første gang kom til Norge (på slutten av 1800-tallet). Det var imidlertid ingen formelle hinder for innreise og flere fikk pass av lokalt politi, før lovverket ble kraftig innskrenket. "Sigøynerparagrafen" kom inn i fremmedloven fra 1927. I løpet av få år utviklet norske myndigheter en politikk som nektet norske romer adgang til Norge, og etter kort tid var målsettingen om et Norge fritt for romer oppnådd. Da det etterhvert begynte å ulme i Europa, ønsket flere norske romer å komme tilbake til Norge. I 1934 ble en gruppe på 68 norske romer stoppet på den dansk-tyske grensen, og ble etter beskjed fra norske myndigheter, avvist som borgere av den norske stat. Den norske stat betalte regningen for å bli kvitt "sigøynerplagen", og de norske romene ble sendt til en usikker skjebne. Dette fikk fatale konsekvenser: norske romer ble som gruppe nesten utryddet, og overlevende har levd med store traumer.

Det å komme tilbake til Norge etter krigen var alt annet enn enkelt. Norske romer som overlevde konsentrasjonsleirene, ble kun definert som en mulig fremtidig byrde for det norske samfunn - ikke som ofre. Romene måtte gjennom en seig kamp for å få sine norske statsborgerskap tilbake. Vi må helt frem til 1972 før den siste overlevende med norsk rombakgrunn fikk sitt statsborgerskap tilbake.

Det må tas et oppgjør med fortida og de rasistiske strømningene som lå til grunn for politikken som ble ført. Et slikt oppgjør må få innvirkning på hvordan både tilreisende romer og norske romer møtes av storsamfunnet i dag.

Norske romer har i en årrekke bedt norske myndigheter om en offentlig beklagelse, og kollektiv erstatning for den behandlingen norske romer har blitt utsatt for. Nå er tiden overmoden, og FO støtter de norske romene både i kravet om beklagelse og kravet om oppreisning.