Renathe Remes Øen har vært hovedtillitsvalgt i en årrekke, og mener tillitsvalgte må slutte å ha dårlig samvittighet for å dra på tillitsvalgtsamling i arbeidstiden.

– Jeg gjør det ikke kun fordi jeg vil ha en jobb, jeg gjør det for å påvirke at medlemmene får det bedre. Det ser jeg en stor verdi i, sier Renathe Remes Øen om jobben som hovedtillitsvalgt for FO i Bergen kommune.

Tekst: Maren Simonsen/NewsLab Foto: Silje Katrine Robinson

Når er du ute av døra om morgenen?
– Jeg bor på Askøy, så enten kvart på eller kvart over åtte for å ta båten hel eller halv.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør? 
– Vi har kontorer i det gamle tinghuset i Bergen. Det er en verneverdig bygning med store rom og mange meter under taket. I det innerste rommet sitter jeg, der står døra alltid åpen med mindre jeg har medlemmer på møte. 

Hva er høydepunktet i løpet av arbeidsdagen? 
– Når man er hovedtillitsvalgt i en så stor og profesjonell kommune som jeg er, er det mange høydepunkter! Jeg får treffe engasjerte medlemmer, kolleger og arbeidsgivere, og får være der beslutninger tas. 

Hva var det som fikk deg til å bli barnevernspedagog?
– Etter videregående tok jeg ex.phil, men var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Til slutt gikk jeg til Aetat og lurte på hva som fantes der ute. Den gang var det krav om å ha ett års praksis før man kunne komme inn på høyskolen, så da de tilbød meg praktikantopplæring hos Osheim behandlingshjem, sa jeg ja. Selv om kravet til praksisår ble fjernet tre måneder ut i praksisperioden, valgte jeg å fullføre likevel. Etterpå begynte jeg på barnevernstudiet på Høgskolen i Lillehammer i 1996.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din? 
– Maslows behovspyramide var fremtredende på utdanningen, og jeg er blitt veldig bevisst på å møte mennesker der de er og sammen analysere hva de har behov for. Når man møter folk i sorg eller krise, må vi prøve å anerkjenne og ha forståelse for situasjonen personen står i. Jeg håper og tror at jeg møter medlemmer og arbeidsgiver med kunnskap og respekt. Det er de egenskapene som kommer meg mest til gode i jobben. Om det er kompetanse eller personlighet, vet jeg ikke, men det henger vel litt sammen?

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Renathe Remes Øen (51) er utdannet barnevernspedagog og jobbet i barnevernet i Fyllingsdalen frem til 2010. Da gikk hun over i jobben som 100 prosent hovedtillitsvalgt for FO i Bergen kommune. I 2016 ble hun valgt som leder for FO-klubben Bergen, som i dag har 1250 medlemmer.

 

Hva får opp humøret etter en tøff dag på jobb? 
– Jeg har lang erfaring fra barnevernet, så jeg vet hvordan det er å jobbe med saker som får følelseslivet aktivert. Å ha kolleger du kan speile deg i og som har kompetanse på kommunikasjon, er gull verdt. Vi analyserer ofte oss selv og forsøker å se oss selv utenfra. Det blir det også veldig morsomme refleksjoner av.

Hva spør folk flest deg om når du forteller hva du jobber med? 
– Mange spør om det virkelig går an å jobbe som tillitsvalgt. Å forklare hva jobben min går ut på for dem som ikke kjenner organisasjonslivet, kan være ganske vanskelig, for rollen min er så enormt sammensatt. Jeg jobber med alt fra klubbarbeid til info og drøfting med arbeidsgiver og oppfølging av enkeltmedlemmer.

Hvorfor er du tillitsvalgt? 
– Hvis du hadde spurt i 2006, hadde jeg sagt at det var fordi en kollega av meg sa: «Kan ikke du være tillitsvalgt, du har jo en mening om det meste», så ble jeg med, og så ble jeg bitt. Jeg kom inn i en kultur der jeg følte meg sett og ivaretatt. Det var på den tiden Kenneth Larsen – mangeårig tillitsvalgt i FO – var aktiv, og opptatt av at vi skulle synge Internasjonalen og Ellinors vise. Kenneth var en kilde til inspirasjon, og han dukker gjerne opp i minnet når det synges i FO-sammenheng.

– Det har vært en lang reise fra å være tillitsvalgt til å bli hovedtillitsvalgt og leder for klubben. Motivasjonen min for å fortsatt være her, er at det er et utrolig viktig verv å ha. Jeg gjør det ikke kun fordi jeg vil ha en jobb, jeg gjør det for å påvirke at medlemmene får det bedre. Det ser jeg en stor verdi i. Å leve i partssamarbeid har gitt meg en god forståelse av det norske offentlige arbeidslivet.

Hva er det beste med å være tillitsvalgt? 
– Å gjenkjenne at det du har spilt inn eller foreslått blir verdsatt, og at du har vært med å påvirke. Utover det må det være å se at brobyggerrollen jeg har i praksis, er med på å løse en utfordring mellom for eksempel et medlem og en arbeidsgiver. 

Hva brenner du for? 
– Flere ting, men de siste årene har jeg vært veldig opptatt av at medlemmene «mine» – nå blir jeg løvemor her – har en arbeidshverdag der de føler at de har det trygt og godt. De skal ha gode lønnsforhold, men de skal også ha et arbeidsforhold som gjør at de vil gå på jobb når de står opp om morgenen. Når det skjærer seg, må vi jobbe oss systematisk gjennom det for å finne gode løsninger. Det er kanskje det jeg brenner aller mest for. 

Hva kunne gjort hverdagen lettere for sosialarbeidere? 
– Hverdagen ville blitt bedre hvis rammevilkårene hadde vært bedre. I våre yrker er vi opptatt av relasjonsbygging og tillit. Vi fjerner oss mer og mer fra det viktigste som er å være nær brukerne og bli kjent med dem. Skal du få til en endring, må du ha nok tid til å bygge en relasjon. Det handler ikke nødvendigvis om å redusere rapportering og kontroll. Skal man gjøre et godt sosialfaglig arbeid, er man også nødt til å rapportere og analysere. Men å være nok folk på jobb, og ha gode arbeidsverktøy og mulighet til å få veiledning, er kanskje det mest grunnleggende. Det kan gjerne være gode digitaliserte løsninger som tar i bruk kunstig intelligens for å effektivisere, ikke for at vi skal spare penger nødvendigvis, men for å få mer tid til brukerne. 

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt? 
– I lang tid pågikk et stort forbedringsarbeid for å synliggjøre barnevernet og komme frem til en felles virkelighetsforståelse der. Det klarte vi, og nå får medlemmene våre i barnevernstjenesten lønn for masteren sin. Det er jeg veldig stolt av. Nå jobber vi videre for at flere av medlemmene våre skal få uttelling for kompetansen sin.

– Et godt tillitsvalgtapparat er viktig, og jeg er opptatt av å bygge kompetanse i klubben. Det handler blant annet om å gjøre de tillitsvalgte trygge på rettighetene sine. Jeg vet ikke om vi sosialarbeidere er født med dårlig samvittighet, men mange kan få det av å gå på tillitsvalgtsamling i arbeidstiden. Dette til tross for permisjonsrettigheter. Vi må løfte blikket og se at det er en verden utenfor arbeidsplassen, og at arbeidsgiver, ved å planlegge for fravær, kan klare seg uten den tillitsvalgte i noen timer. Slik jobber vi med å trygge de tillitsvalgte med at de har rett til permisjon med lønn, så de får tid til fagforeningsarbeidet. 

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt? 
– Selv om arbeidsdagen er over når den er over, er jeg alltid veldig tilgjengelig. Og uten at jeg ser på det som en byrde, kan jeg jobbe også om kvelden. Men i januar begynte jeg å synge i kor, og der kobler jeg totalt av! Telefonen er vekk og uvesentlig! Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg ikke har begynt i kor tidligere! 

Helt til slutt: Hvem drømmer du om at skal banke på døra di? 
– Hvis jeg kan velge en fra virkeligheten og en fra fantasien, hadde jeg satt stor pris på om Michelle Obama og Walter White fra Breaking Bad hadde banket på døra. 

– Michelle Obama har et verdisett og noen holdninger som jeg gjenkjenner og prøver å leve etter. Jeg liker quoten fra henne: «When they go low, we go high». Vi må selv være endringen vi vil se i verden. Walter White vil jeg ha på døra fordi Breaking Bad er den beste serien som er laget. Når kona til Walter er redd noen skal komme og banke på døra deres, svarer han: «I am the one who knocks».

– Medlemmene skal ha gode lønnsforhold, men de skal også ha et arbeidsforhold som gjør at de vil gå på jobb når de står opp om morgenen, sier Renathe Remes Øen.