– Vi skulle vært flere
Eva Kristin Hangård mener ledere bør bli bedre kjent med hvordan fagkompetansen til sosialarbeidere kan brukes.
Tekst: Veronika Søum/NewsLab Foto: Ole Magnus Kinapel/NewsLab
Når er du ute av døra om morgenen?
– Jeg står opp rundt klokka seks. Jeg liker å ha god tid om morgenen, og barna er store nok til å ordne seg selv. Jeg spiser frokost, drikker kaffe og leser avisa før jeg sykler til jobb klokka 07:15. Det tar tre minutter.
Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Jeg har og foretrekker eget kontor, men døra står som regel oppe. Det er godt å kunne lukke døra ved behov, hvis jeg skal ta en telefon eller har en samtale med noen.
Hva er høydepunktet i arbeidsdagen?
– Morgenkaffen i åtte-tida er en god start på dagen. Da har jeg en hyggelig prat med kolleger, og planlegger dagen, enten det er å hente flyktninger på togstasjonen eller andre oppgaver og ting som skal gjøres.
Hva var det som fikk deg til å bli barnevernspedagog?
– Jeg begynte på barnevernspedagogutdanning på Lillehammer som 20-åring. Jeg ville hjelpe barn som var utsatt for omsorgssvikt, selv om jeg ikke helt visste hva jeg gikk til den gangen. Jeg var veldig usikker det første året, men har ikke angret. Selv om jeg ikke jobber som barnevernspedagog nå, har jeg med meg faget og sosialt arbeid i jobben, både i møter med barn og voksne.
Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Evnen til å koordinere og samarbeide med kolleger og andre i kommunen. Vi møter familier med flyktningbakgrunn som trenger støtte, og jeg er opptatt av å finne gode løsninger der brukermedvirkning og tverrfaglig kompetanse også spiller inn.
Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb?
– I sommerhalvåret synes jeg det er deilig å være ute. Jeg liker å dra på hagesentre og se på blomster, og kanskje kjøpe med meg noe, og å plante og ordne ute i hagen. Det gir meg godfølelse.
I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.
Eva Kristin Hangård (49) jobber med flyktninger, og er fagansvarlig for introduksjonsordningen i enhet for bosetting og introduksjon i Elverum kommune. Hun følger blant annet opp flyktninger med ekstra utfordringer, og hjelper dem med å orientere seg og søke støtte til aktuelle tilbud. Eva er hovedtillitsvalgt for FO i Elverum kommune.
Hva spør folk om når du forteller hva du jobber med?
– Når de hører hva jeg jobber med, sier de fleste at det høres spennende, men også utfordrende ut. Vi jobber med flyktninger som har med seg traumatiske opplevelser fra flukt og krig. Men det som er viktig er å se muligheten sammen med dem, og se hva de kan bygge videre på. Det er fint å se hvordan mange kommer videre i tråd med det de ønsker å holde på med, i jobb eller utdanning.
Hvorfor er du tillitsvalgt?
– For halvannet år siden gikk daværende hovedtillitsvalgt ut i permisjon, og det var ingen som meldte seg til å ta over jobben. Så da gjorde jeg det. Jeg har jobbet i kommunen i 20 år og syntes det virket spennende, og veldig lærerikt å bli kjent med kommunen på en annen måte.
Hva er det beste med å være tillitsvalgt?
– Muligheten til å påvirke avgjørelser som skal tas, og få kjennskap til planer og endringer på et tidlig tidspunkt. Det er interessant innen egen sektor, men også innen andre. I tillegg liker jeg å bistå medlemmer med ulike spørsmål knyttet til deres arbeidsforhold. Tillitsvalgt er en veldig viktig rolle, og det er spennende å gå inn i drøftingsmøter på vegne av medlemmene og se hva vi kan få til.
Hva brenner du for?
– Jeg er opptatt av å gjøre profesjonens kompetanse kjent i samarbeid med ledelse og kommune. I ansettelsesprosesser har jeg fått gjennomslag for at det skal søkes etter tre årig helse- eller sosialfaglig utdanning der det i utgangspunktet var foreslått sykepleier. Jeg er også opptatt av riktig lønn og endring av stillingskode med økt kompetanse, jeg ser at de med masterutdanning fortsatt har en vei å gå. I arbeidet med flyktninger er tverrfaglig samarbeid og god koordinering helt avgjørende. Flyktningene synes ofte det er vanskelig å spørre og orientere seg om de riktige tjenestene, og da er det viktig at vi kan hjelpe på tvers av fag.
Hva kunne gjort hverdagen lettere for deg og andre sosialarbeidere?
– Bedre kjennskap hos ledere om hvordan vår fagkompetanse kan brukes. Det skulle også vært flere av oss, blant annet er det mangel på vernepleiere.
Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt?
– Da jeg ble hovedtillitsvalgt fremmet jeg et krav om frikjøp. Kommunen gikk med på 12 prosent. Det er ikke så mye, men det gir meg mulighet til å være med i ansettelsesprosesser, arbeidsgrupper og diskusjoner. Enkelte uker er det mer enn andre. Jeg har også en leder som synes det er nyttig å ha en hovedtillitsvalgt i nærheten, og spør meg ofte om råd og innspill.
Hvem drømmer om at skal banke på døra di?
– Jeg er opptatt av å få mer tverrfaglig kompetanse inn i skolen, så jeg skulle hatt en prat med kunnskapsminister Tonje Brenna. En miljøterapeut, vernepleier eller barnevernspedagog ville bidratt til å styrke laget rundt elevene, og ha en annen inngang til å forstå utfordringene elevene har enn en lærer eller helsesykepleier. Det er ofte økonomi som styrer hvem som blir ansatt i skolen, og når det ikke er lovpålagt – Brenna vil jo ikke det – så blir miljøterapeuter ofte nedprioritert. Det har blitt ansatt én miljøterapeut på en av skolene i Elverum, og jeg håper det sprer seg.
