Sosionom June Thomas møter ofte forutinntatte holdninger til hvordan det er å jobbe i barnevernet.

Brenner for å hjelpe barn og unge: – Det ligger en sårbarhet i det å være barn. Å få være deres talerør når de kanskje ikke selv makter å si hva som er vanskelig, og hva de trenger, er viktig for meg.

Tekst: Maren Simonsen/NewsLab Foto: Ida-Marie Magnussen

Når er du ute av døra om morgenen? 
– I motsetning til samboeren min som er et morgenmenneske, liker jeg å ta det ganske rolig om morgenen. Han står først opp med ungene, mens jeg drar meg litt. Men jeg kommer meg ut av døra før åtte. 

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Eget kontor med åpen dør – helt klart! Det er kjempefint å ha muligheten til å jobbe litt skjermet når det er behov for det, samtidig som døra står åpen og signaliserer til kolleger og andre tillitsvalgte at jeg er tilgjengelig.

Hva er høydepunktet i løpet av arbeidsdagen? 
– En god prat med kollegene. På jobben diskuterer vi mye faglig og gir hverandre innspill, det setter jeg pris på. Ellers er hverdagen veldig variert, det kan skje ting som gjør at jeg må snu fort på flisa. Jeg liker godt at det er hektisk, da presterer jeg best.

Hva var det som fikk deg til å bli sosionom?
– Det var litt tilfeldig, men også helt rett. Jeg hadde et sterkt ønske om å hjelpe andre, og tenkte lenge at jeg skulle bli jordmor, men så kom sosionomutdannelsen til Mo, og da visste jeg at det var i barnevernet jeg ville jobbe. Jeg ville hjelpe folk i sårbare situasjoner, og det virket mer treffende som sosionom enn som jordmor. 

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din? 
– Både i jobben i barnevernet og som hovedtillitsvalgt skjer det ofte ting som krever raske tanker. Jeg har evnen til å snu meg fort i situasjoner som oppstår, noe som kommer godt med. Det er også viktig å være nysgjerrig på menneskene man møter, og å være raus og tålmodig.

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

June Thomas (33) er utdannet sosionom og jobber som barnevernkurator i barneverntjenesten i Rana. I halvannet år har hun vært 30 prosent frikjøpt som hovedtillitsvalgt i FO.

 

Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb? 
– Tid med familien min, men jeg kan også kjenne et behov for egentid for å samle og sortere tankene. Da hjelper det å få stå og lage middag, uten å prate så mye. 

– At en situasjon på jobb treffer deg ordentlig, tror jeg er et tegn på at du er et medmenneske. Å bli påvirket av menneskene man møter, er sunt, men det må ikke overstyre livet.

Hva er folk nysgjerrige på rundt jobben din? 
– Folk stiller ikke så mange spørsmål, men kommer heller med påstander om at det må være tøft og vanskelig. Da kjenner jeg behov for å nyansere og fortelle at vi opplever mye fint også. 

Hvorfor er du hovedtillitsvalgt? 
– Det er en kjempespennende rolle å kunne bistå medlemmer og sørge for at prosesser går som de skal. Rana kommune er en kommune som involverer de tillitsvalgte i stor grad, og som hovedtillitsvalgt deltar jeg på jevnlige møter med kommunaldirektører og rådmannen. 

Hva er det beste med å være tillitsvalgt? 
– Jeg meldte meg som tillitsvalgt for å bistå medlemmene når de tar kontakt. Å få muligheten til det er veldig spennende, og jeg lærer noe nytt hele tiden. 

Hva brenner du for? 
– Jeg har alltid vært opptatt av barn og unge i sårbare situasjoner, at de skal få den hjelpen de trenger og like muligheter som andre barn og unge. Å få være deres talerør når de kanskje ikke selv makter å si hva som er vanskelig og hva de trenger, og å hjelpe de voksne rundt dem til å se ting annerledes, er viktig for meg.

Hva kunne gjort hverdagen lettere for sosialarbeidere?
– Mer tid og mer ressurser. Det er et klassisk svar, men det er noe en alltid kjenner på i en jobb som min: at tiden ikke strekker til. 

Hva er du stolt av å ha fått til som hovedtillitsvalgt? 
– At jeg har vært med å bidra og påvirke prosessene i organisasjonen, og forhandlet avtaler som er til fordel for medlemmene våre. De tillitsvalgte vi har her gjør meg også stolt – de gjør en fantastisk innsats! Mange av dem har lang erfaring og er trygge i rollen sin, det er et godt utgangspunkt.

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt? 
– Selv om arbeidsdagen er slutt, så forblir det hektisk! Jeg har barn som skal hjelpes med lekser og kjøres til trening, og samtidig holder jeg på med en mastergrad i barnevern. Men hvis man vil nok, kan man få til mye, og man kommer langt med skippertak. 

Hvem drømmer du om at skal banke på døra di? 
– Jeg opplever at det er mange som ikke vet hva sosialarbeidere gjør og kan brukes til, derfor står døra mi åpen for alle og enhver som lurer på hvorfor det er behov for sosialarbeidere, og som har lyst til å slå av en prat.

Holder døra åpen: – Døra mi er åpen for alle og enhver som lurer på hvorfor det er behov for sosialarbeidere, og for de som bare vil slå av en prat, sier June Thomas.