– Vi må være bevisst makten vi har

Vernepleier Kenneth Straume har alltid vært opptatt av å passe på skjevfordeling av makt.

Tekst: Veronika Søum/NewsLab Foto: Silje Katrine Robinsson

Når er du ute av døra om morgenen?
– Jeg har ingen morgenrutiner knyttet til jobb, spesielt ikke etter at jeg ble hovedtillitsvalgt. Nå er ikke lenger fridagene kun fri, ofte er det møter. Til vanlig står jeg opp mellom 06:00 og 08:00. Først går jeg en tur ut med hunden, deretter går jeg inn og lager meg kaffe.

Hva er høydepunktet i arbeidsdagen? 
– Det kjekkeste på jobb er når jeg jobber helg og vi har fellesmiddag med beboerne. Noen ganger er vi fire-fem, andre ganger kanskje tolv. Når jeg er på jobb, foreslår jeg ofte hjemmelaget pizza. Det kan være litt hektisk, men det er en fin stund der du treffer folk på en litt annen måte. Et annet høydepunktet er å ta dagens første kaffekopp på tidligvakt, hvis nattevakten har laget kaffe. 

Hva var det som fikk deg til å bli vernepleier?
– Det var litt tilfeldig. Jeg var ikke i militæret, men jobbet som sivilarbeider på en ungdomsskole, og fortsatte der som assistent i mange år. Da trengte jeg en helgejobb, rett og slett for å få det til å gå rundt, så jeg begynte å jobbe i en avlastningsbolig for barn med autisme. Der traff jeg flere vernepleiere – og så ble det det!

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Jeg tror jeg er ganske god til å samarbeide, tålmodig, omgjengelig og ålreit å være med. Som vernepleier, og som tillitsvalgt, er det helt avgjørende for å få til noe og kunne samarbeide godt. 

 

Hva er folk flest nysgjerrige på rundt jobben din? 
– Det folk ofte spør om, er om vi jobber i Nordsjø-turnus. Men innholdet i jobben er det ikke så mange som spør om.

Hvorfor er du tillitsvalgt? 
– Jeg synes det er superviktig! Et godt organisert arbeidsliv er bærebjelken i velferdsstaten. For meg er det naturlig å være fagorganisert, og siden det ikke er så mange som tar på seg sånne roller, så ble det meg. Jeg har vært hovedtillitsvalgt i underkant av et år, og plasstillitsvalgt før det. Det er masse å lære og sette seg inn i. 

Hva er det beste med å være tillitsvalgt? 
– Å bli kjent med organisasjonen og folkene, også på individnivå. Samt å være med å påvirke og dra i riktig retning.

Hva brenner du for? 
– Hele yrkeslivet har jeg vært opptatt av å være bevisst asymmetriske maktrelasjoner. Hvordan vi som hjelpere kan hjelpe de mest hjelpeløse på en riktig måte, uten å bruke vold og krenkelser. Det var også en av grunnene til at jeg nektet militæret. Det er utrolig viktig å være bevisst på hvor mye innflytelse og makt over mennesker vi som hjelpere har. Alt av mat, forflytning, aktiviteter og sosialt liv avhenger av oss. Vi spiller en rolle, og hvis ikke vi er bevisste den rollen blir det veldig skjevt. Vi som jobber i tjeneste må snakke om det for å finne gode løsninger.

Hva kunne gjort hverdagen lettere for sosialarbeidere? 
– Omfordeling av ressurser i samfunnet, og en bedre og mer solidarisk og omfordelende skattepolitikk. Og i tillegg flere boliger, færre fattige og romsligere økonomi slik at vi kan drive med forebygging istedenfor å reparere.

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt? 
– Sammen med andre hovedtillitsvalgte og en årvåken plasstillitsvalgt fra FO, fikk vi endret en praksis der ringevikarer som jobbet langvakter ble gjennomsnittsberegnet, og derfor nesten aldri fikk overtidsbetalt. Det kjennes godt å ha vært med å bidra til å endre det. 

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt? 
– Musikk er min store lidenskap. Utenom jobben og familien med kone, barn og hund, er det musikk jeg bruker tida mi på. Det er super avkobling, og påkobling til noe helt annet. Jeg lytter, spiller og samler på plater. 

Hvem drømmer du om at skal banke på døra di? 
– Jeg er veldig sosial i jobben og som tillitsvalgt, så jeg synes det er litt godt at det er stille når jeg kommer hjem. Men hvis det er noen som banker på døra, skulle jeg ønske at det var en god venn som jeg ikke visste at jeg savna.