– Vi må gjøre oss synlige
Når barnevernspedagog Milosz Kozakiewicz forteller om jobben sin til andre, får de lyst til å gå samme yrkesvei selv.
Tekst: Veronika Søum/NewsLab Foto: Jan Tore Eriksen/NewsLab
Når er du ute av døra om morgenen?
– Siden jeg jobber turnus varierer det når jeg er ute av døra, men jeg står opp til samme tid hver dag. Katten min Findus er vekkerklokka mi, og presis klokka åtte kommer han og slår meg i trynet med labben. Da vil han ha frokost. Så jeg mater ham, deretter tar jeg en kopp kaffe.
Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Jeg foretrekker eget kontor ut fra det jeg jobber med. Vi behandler mange taushetsbelagte opplysninger og jobber med mennesker i sårbare situasjoner. Jeg har jobbet i åpent landskap tidligere, og det funker ikke noe særlig for meg. Kollegialt er det viktig, men når jeg jobber med egne ting vil jeg ha eget kontor.
Hva er høydepunktet i arbeidsdagen?
– Det er å se ansiktsuttrykket til et barn når jeg henter det på skolen. Øynene lyser alltid opp når det ser meg.
Hva var det som fikk deg til å bli barnevernspedagog?
– Da jeg begynte å studere hadde jeg litt sånn heltekompleks; jeg ville være helt og redde verden. Nå handler det mer om den responsen jeg får når jeg gjør noe godt for en annen person. Det er den beste følelsen!
Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Fleksibilitet, å tilpasse seg etter omgivelsene sine, være nysgjerrig og ikke være redd for å prøve nye ting, feile eller dumme seg ut.
I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.
Milosz Kozakiewicz (27) er barnevernspedagog, og jobber i en avlastnings- og barnebolig i Hole kommune. Det er et tilbud til foreldrene som har barn med spesielle behov, slik at de kan få en reell pause i hverdagen. Barna er på avlastning ettermiddager, helger og i ferier.
Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb?
– Heavy metal. På spesielt tunge dager hører jeg på Rammstein på vei hjem.
Hva spør folk flest deg om når du forteller hva du jobber med?
– Den første reaksjonen er ofte «huff, at du orker, det må være tungt». Så pleier jeg å fortelle hva jobben går ut på, da blir folk positivt overraska og nysgjerrige. De lurer på hva som kan gjøres for å gjøre hverdagen til barna bedre. Pessimismen blir snudd til interesse, og til at det er noe de godt kunne tenkt seg å jobbe med selv.
Hvorfor er du tillitsvalgt?
– Som tillitsvalgt har jeg muligheten til å fremme viktigheten av det faglige og etiske ved yrkesgruppa vår. Jeg får også mulighet til å være med å påvirke de ulike instansene og fremme FO sitt yrkes- og etikksyn på tvers.
Hva er det beste med å være tillitsvalgt?
– Det er å møte alle de andre utrolig smarte tillitsvalgte, og ha et nettverk av folk som du kan ringe for å sparre med.
Hva brenner du for?
– Kunnskap og kjennskap til hverandre og omgivelsene våre, og hvordan jobben forandrer oss som personer og påvirker oss over tid.
Hva kunne gjort hverdagen lettere for deg og andre sosialarbeidere?
– At vi hadde vært flere. I små kommuner blir du ofte alene, og det kunne vært ønskelig med flere sosialarbeidere å ha faglige diskusjoner med.
Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt?
– Å vise fram viktigheten og nytten av yrkesgruppene våre i kommunen. Vi må gjøre oss synlige og vise at vi finnes, slik at folk kjenner til oss og jobben vi gjør.
Hvem drømmer du om at skal banke på døra di?
– Astrid Lindgren, på grunn av alle historiene hun ga meg som barn. Favorittboka mi da jeg var liten var Barna i Bakkebygrenda, og den er fortsatt en av favorittene mine.