– Vi er ikke First Price-versjonen

Kristoffer Nicolaysen er opptatt av at sosialarbeidere ikke skal få dårligere betalt enn andre yrkesgrupper for å utføre de samme oppgavene.

Tekst: Linn Isaksen/NewsLab Foto: Ole Magnus Kinapel/NewsLab

Når er du ute av døra om morgenen? 
– Som vernepleier jobber jeg turnus, så da er jeg ute av døra 06:30 hvis jeg har dagvakt og 13:30 hvis jeg har kveldsvakt. Skal jeg ha en tillitsvalgtdag, er jeg ofte ute av døra rundt 07:30. For meg er det kortest mulig vei fra senga til jobb som gjelder om morgenen. Jeg er kjapt innom badet, setter på kaffen mellom slaga, og så tar jeg med meg kaffe og frokost til jobben. Jeg har absolutt ikke tålmodighet til å sette meg ned på morgenkvisten. 

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør? 
– Jeg foretrekker eget kontor med mulighet til å lukke døra når jeg jobber med tillitsvalgtoppgaver. Når jeg først sitter og jobber, vil jeg gjerne være alene og uten støy, så kan jeg heller trekke ut av kontoret for å sosialisere. Som vernepleier prøver jeg å bruke minst mulig tid foran PC-en og mest mulig tid ute i avdeling. 

Hva er arbeidsdagens høydepunkt? 
– Definitivt den første kaffekoppen. Den er alltid ekstra god! Det er noe med å lande litt der jeg er, prate litt med kollegaer og gjøre meg klar for dagen. 

Hva var det som fikk deg til å bli vernepleier?
– Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe innen helse, og jeg liker å jobbe med folk som står i krise. Jeg tror det kommer av at det dels er litt skremmende og dels litt fascinerende å komme på innsiden og møte folk på sitt sykeste. En av de motiverende tingene ved det, er at vi ser en rask fremgang og merker mye effekt av den jobben vi gjør. De som kommer inn til oss har ofte sovet og spist så lite at det skal lite til for at de blir veldig mye bedre. 

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din? 
– At jeg er allsidig og ikke lar meg stresse så lett. Vi jobber i et høyt tempo her, men det er viktig å beholde roen. Jeg har jobbet med mennesker i ti år, så jeg tror også at jeg møter mennesker på en ålreit måte. Vi har mange ulike pasienter her, fra 18 år og oppover. Jeg tror den eldste jeg har jobbet med var noen og nitti. 

Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb? 
– Trening, gjerne med litt belønning på vei hjem i form av noe godt og kaloririkt. Ellers liker jeg å koble av med en serie eller noe hjernedødt på sosiale medier. 

Hva spør folk gjerne om når du forteller hva du jobber med? 
– Det kommer gjerne spørsmål om en god del myter knyttet til psykiske lidelser og tvangsbruk, om det virkelig er sånn det fremstilles i media. Der fremstilles ofte helsevesenet kaldt og hjerteløst, så det er ikke alltid jeg uoppfordret forteller hvor jeg jobber.
 

 

Hvorfor er du tillitsvalgt? 
– Det var litt tilfeldig at jeg ble tillitsvalgt i utgangspunktet, men jeg har alltid vært en tydelig person. Det koster meg lite å si meninga mi. Jeg synes også det er veldig ålreit å møte arbeidsgiver på en annen arena og få forståelse for prioriteringene. Det er for eksempel lett å tenke at vi må få bruke mer penger, men ikke like lett å svare på hvor pengene skal komme fra. Noen ganger virker det som om folk tenker at det står en pengemaskin i kjelleren på sykehuset. Det å være med i prosessen rundt budsjetter og lignende er utrolig spennende, og jeg blir utfordret mye, får god innsikt og opplever mestring. 

Hva brenner du for? 
– Jeg har mange hjertesaker, en av dem er viktigheten av tverrfaglig kompetanse. Vi må synliggjøre profesjonene våre og kompetansen vår, uten at det skal utvikle seg til en rå profesjonskamp. Vi må se hverandres styrker. 

– Jeg er også veldig opptatt av at de som utfører de samme oppgaver skal ha de samme fordelene. Vi skal ikke være en First Price-versjon av en annen profesjon når arbeidet vårt har den samme effekten. Dessverre opplever vi at vi sakker akterut når det gjelder lønn, sammenlignet med andre yrkesgrupper som yter tilsvarende jobb. 

Hva hadde gjort hverdagen lettere for deg og andre sosialarbeidere? 
– At det hadde vært flere av oss!

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt? 
– Nå har jeg ikke vært tillitsvalgt så veldig lenge, bare i ett års tid, men jeg tror ledelsen har merket bedre at vi er her. Vi har hatt en klubb som har ligget litt brakk, så det å få til litt aktivitet og få opp engasjementet igjen er moro. 

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt? 
– I jobben som vernepleier er det veldig viktig å koble av, så når jeg går ut døra, da er jeg ferdig på jobb. Jeg har veldig mange flinke kollegaer som jeg vet tar over ballen og håndterer ting videre. Som vernepleier får jeg ikke gjort noen verdens ting når jeg ikke er på jobb. Tillitsvalgtoppgavene er det derimot ingen som tar over, så der har jeg funnet noen metoder for å strukturere arbeidstiden, og jeg kan også slå av varsler på telefonen i perioder der jeg trenger å koble av. 

Hvem drømmer om at skal banke på døra di? 
– Det måtte vært noen med innflytelse, som helseministeren eller lederen av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Den tiden skulle jeg brukt godt! Da ville jeg fortalt hvordan det faktisk er på gulvet og hva vi sosialarbeidere faktisk gjør, og prøvd å påvirke vedkommende til å gjøre noe fornuftig for fellesskapet.