Få opp farta, Brenna!

Joachim Nybakke brenner for å lovfeste sosialfaglig kompetanse i skolen. Men blir arbeidsdagen for tøff, da løper han!

Tekst: Linn Isaksen/NewsLab / Foto: Jan Tore Eriksen/NewsLab 

Når er du ute av døra om morgenen? 
– 07:50! Jeg kunne ønske jeg var ute en time tidligere, men jeg er litt treig om morgenen. Jeg står gjerne opp etter å ha snoozet i tjue minutter. Da vekker jeg gutta, og så blir det stort sett stående frokost for min del, før jeg slipper bikkja ut i hagen. Jeg er alltid litt seint ute om morgenen, så det blir travelt. Jeg bor sør i Oslo, langs Norges mest forhatte togstrekning, og tar enten buss og tog eller bare buss til kontoret på Grønland. 

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør? 
– Jeg foretrekker eget kontor med åpen dør. Jeg snakker mye i telefonen med medlemmer, og da kan det dreie seg om sårbare situasjoner eller taushetsbelagte ting, så det er fint å ha litt ro rundt seg. Men det er sjelden jeg lukker døra – jeg liker ikke å mure meg inne!

Hva er høydepunktet i arbeidsdagen? 
– Et høydepunkt er den første kaffekoppen om morgenen, for det er ikke alltid jeg rekker å drikke kaffe hjemme. Jeg tar gjerne den første koppen sammen med kollegaer og bruker tiden til å strukturere hodet og planlegge dagen.  

Hva var det som fikk deg til å bli vernepleier? 
– Det var egentlig moren min. Jeg er fra Molde og der vokste jeg opp i et borettslag hvor det bodde en gutt med Downs syndrom. Han hang ofte med en støttekontakt som var en veldig kul type, og de to hadde tydelig et godt bånd. Det fascinerte meg! Så da jeg fylte 18 tok jeg kontakt med kommunen og sa jeg ville bli støttekontakt. Jeg visste ikke hva jeg ville studere, men moren min hadde lest om vernepleierutdanningen og spurte om det ikke kunne være noe for meg – og den viste seg å være midt i blinken! 

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din? 
– I rollen som tillitsvalgt tenker jeg det kommer godt med at jeg kan være litt rolig. Jeg er lyttende, men også ærlig og tydelig. Det hender at vi møter medlemmer som har litt for store forventninger til hva vi kan løse for dem, eller som sitter i kjipe situasjoner som er selvforskyldte, og da gjelder det å være ærlig på det. Og så er det en fordel å være diplomatisk og kunne se ting fra flere sider, og ikke bare stå på det en selv mener. 

Hva får opp humør hvis du har hatt en tøff dag på jobb? 
– Å løpe hjem. Jeg løper ganske mye. Det er min egenmedisin!

Hvorfor er du tillitsvalgt? 
– Jeg flytta til Oslo i 2005 og begynte å jobbe som vernepleier innen tjenester for personer med utviklingshemming. I 2006 begynte jeg å engasjere meg i FO. Da jeg leste at valgkomiteen i FO Oslo var ute etter noen nye navn, sendte jeg en mail – uten at jeg helt vet hvorfor, men jeg har alltid vært en engasjert type. Jeg ble valgt inn som styremedlem og satt i mange år. I løpet av de årene ble jeg godt kjent med FO og tillitsvalgtarbeid, og det vokste på meg. Etter hvert kjente jeg at dette var noe jeg kunne tenke meg å drive med på fulltid. 

Hva er det beste med å være tillitsvalgt? 
– Det er egentlig mange ting, men det som gir meg mest er når jeg har kunnet bistå enkeltpersoner med å løse en situasjon som for dem har vært veldig vanskelig – enten det dreier seg om store, krevende ting som oppsigelsessaker, eller en liten sak som er løst i løpet av en kjapp telefonsamtale. Det å ha hjulpet dem med å løse situasjonen slik at de ikke opplever den som vanskelig lenger, gir uansett en veldig god følelse. 

– På et mer overordna nivå, er det beste med å være tillitsvalgt å påvirke verden til å bli bittelitt bedre. Enten det er å påvirke lønnsnivået i Oslo kommune eller annet politisk påvirkningsarbeid. Jeg føler meg priviligert som får lov til å bruke arbeidsdagen til sånt. 

Hva brenner du for? 
– Akkurat nå brenner jeg veldig for å få mer sosialfaglig kompetanse inn i skolen. Oslo kommune har i overkant av 53 000 årsverk og en tredjedel av disse er ansatt i utdanningsetaten. Men så er det veldig få av dem som er sosialarbeidere – vi har bare 110 FO-medlemmer fordelt på noen og femti skoler. Det er store forskjeller fra skole til skole. Noen er flinke og har miljøteam med helsesykepleier, barnevernspedagog, vernepleier, assistenter og flere til, mens andre ikke har noen. Det er mange år siden man begynte å snakke om laget rundt eleven, men det skjer veldig, veldig lite. 

– I pandemien var skolene i Oslo stengt i mye lengre perioder enn andre steder i landet. Vi har nok ikke sett konsekvensene det har fått for barn og unge enda. Hvis vi ikke bygger opp et lag som kan sørge for at elevene har et godt skolemiljø, og at lærerne kan bruke tid på undervisning og ikke alt mulig annet, vil det få kjempekonsekvenser. 

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt? 
– Jeg var med på å få pensjonsbestemmelsene som en del av tarriffavtalen i 2020 – noe fagforeninger har kjempet for i rundt tjue år. Det vil si at arbeidsgiver ensidig ikke kan endre på pensjonsvedtektene. Det var en enorm seier som det var veldig kult å ha vært med å jobbe for. 

Hva kunne gjort hverdagen bedre for sosialarbeidere? 
– En reell tillitsreform innen tjenestene sosialarbeidere jobber i. Tillit til å kunne bruke faglige vurderinger i langt større grad enn i dag. Det tror jeg ville ført til både bedre tjenester og et større og mer stabilt fagmijø. 

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt? 
– Enten ved å løpe eller være sammen med familien. Vi er en aktiv gjeng, og det går mye i trening.

Hvem drømmer du om at skal banke på døra di? 
– Akkurat nå tror jeg det må bli Tonje Brenna. Da kunne vi snakket om å lovfeste sosialfaglig kompetanse i skolen.