En brøk til Brenna

Velferdsviter Tom Klemet Kollerud hadde gjerne sett at Tonje Brenna tok seg en tur til Nav for å forklare hvordan det er meningen at ungdommer på arbeidsavklaringspenger skal klare å leve av dem.

Tekst: Maren Simonsen/NewsLab Foto: Simen Øvergaard/NewsLab

Når er du ute av døra om morgenen?
– I seneste laget, men jeg prøver å være på jobb til klokka ni. Halv ni springer jeg ut døra. 

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– En hybrid. Nå deler jeg kontor med fire andre ungdomsveiledere, som er veldig fint for faglig drøfting. Når de andre er i perm eller på ferie, blir det veldig stille, så jeg savner ikke eget kontor.

Hva er høydepunktet i løpet av arbeidsdagen? 
– Når jeg får en god samtale med ungdommene jeg jobber med og vi legger frem en god plan. 

Hvorfor ble du velferdsviter?
– Jeg er opptatt av at så mange som mulig skal ut i arbeid og ville bistå samfunnet. Men at jeg ble akkurat velferdsviter var litt tilfeldig. Jeg var lei av å jobbe på bensinstasjon og syntes at velferdsfag så spennende ut, så da begynte jeg å studere det på Høgskolen i Oslo og Akershus, som det het da.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Når man jobber med unge voksne som står utenfor arbeidsliv og utdanning, må man ha en god porsjon tålmodighet, og være fleksibel og løsningsorientert. Det handler om å finne løsninger sammen med de unge, og det gjelder å være oppsøkende og nysgjerrig.

 

Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb? 
– Det blir fort noen tøffe dager. Da hjelper det med debriefing med kollegaer og venner etter arbeidstid for å få ut litt «gruff».

Hva er folk flest nysgjerrige på rundt jobben din? 
– Når jeg sier at jeg jobber i Nav, kommer folk ofte med sine egne historier. Mange har erfaringer med Nav, så det kan bli diskusjoner. Jeg jobber i Frelsesarmeen ved siden av, så når det blir for mye Nav-diskusjoner, trekker jeg frem den jobben i stedet.

Hvorfor er du hovedtillitsvalgt? 
– Jeg hadde vært tillitsvalgt i Frelsesarmeen tidligere, og syntes det var morsomt, så da ingen meldte seg som hovedtillitsvalgt i bydelen, meldte jeg meg. Det er veldig interessant å være tillitsvalgt. Jeg får være med på mange prosesser i bydelen, og får innsikt i politikk, budsjetter og forhandlinger. 

Hva er det beste med å være hovedtillitsvalgt? 
– Det er fint å få være FOs stemme på både medlemsnivå og systemnivå når det skjer endringer i bydelen. Som profesjonsforbund må vi være synlige og få frem viktigheten av det sosiale arbeidet, det er avgjørende for at vi skal lykkes med jobben vi gjør: Å hjelpe de sårbare gruppene i samfunnet. Vi er en stemme for dem også.

Hva brenner du for? 
– Å hindre utenforskap. Vi ser en økt pågang av psykisk uhelse i samfunnet og vet at de som havner utenfor tidlig i livet, ofte sliter med rus og kriminalitet senere. Derfor må vi skape gode forebyggende tjenester. I Nav Nordstrand har vi fått på plass et tilbud på aktivitetshuset som heter Ta Sats. Det er et lavterskeltilbud for unge voksne som er i kontakt med Nav. Her kan de komme og få veiledning utenfor kontorene, noe som er fint og trygt for mange.

Hva kunne gjort hverdagen lettere for sosialarbeidere? 
– Å være flere. Da kunne vi jobbet mer forebyggende og oppsøkende, og hatt mer tid til den ekstra biten som mange kjenner på at de ikke har tid eller kapasitet til, for eksempel å følge menneskene vi jobber med til behandling, skole eller jobb. De fleste som jobber med ungdom ønsker større kapasitet til å få være mer utenfor kontoret.

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt? 
– I fjor løftet vi lønnsrammene for sosialkonsulentene og barnevernspedagogene i bydelen to lønnstrinn! Vi slet med rekruttering til bydelen, og jeg tror vi kan si at dette har hjulpet.

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt? 
– Er med gode venner, og prøver å trene litt, men jeg er veldig flink til å slappe av.

Helt til slutt: Hvem drømmer du om at skal banke på døra di? 
– På jobb er alle velkomne, men Tonje Brenna kan gjerne ta seg en tur, så kan vi gå gjennom budsjettet til ungdommer på arbeidsavklaringspenger og finne ut hvordan det er meningen at de skal kunne leve av det.