Mange likelønnsdiskusjoner skaper motsetning mellom lavtlønte kvinner i privat sektor og høyskoleutdannede kvinner i offentlig sektor.
KONFLIKT: Mange likelønnsdiskusjoner skaper motsetning mellom lavtlønte kvinner i privat sektor og høyskoleutdannede kvinner i offentlig sektor.

LOs representantskap formulerer det slik: «LO krever økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavtlønn samt sikre garantiordningene». FO mener det er grunn til å spørre seg om disse fire kravene er mulig samtidig eller om de står i veien for hverandre. Vi trenger å snakke høyt om dette.


FO har til alle tider vært en forkjemper for utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og vårt fokus er på utdanningsgruppene og det faktum at mannsdominerte grupper som oftest tjener bedre en kvinnedominerte nettopp fordi de er menn.  


Mange likelønnsdiskusjoner skaper motsetning mellom lavtlønte kvinner i privat sektor og høyskoleutdannede kvinner i offentlig sektor. All kvinnekamp tyder på at før vi klarer å skape en allianse mellom oss vil vi aldri nå fram med målsetting om likelønn.  


Likelønnsaksjonen som de siste to årene har bredt seg utover landet og fått stadig større oppmerksomhet viser oss at mange er utålmodige når det gjelder likelønn. Det er viktig å ha fokus på at kvinners lønn av menns lønn fortsatt utgjør ca 87 % og det skjer ikke vesentlig tetting av dette gapet. All oppmerksomhet rundt dette er positivt, og FOs landsstyre støtter en videreføring av likelønnsaksjonene for å bekjempe lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. FOs landsstyre oppfordrer fylkesavdelingene til å tilslutte seg likelønnsaksjonene. På den annen side ser vi at verken aksjoner eller tariffuttalelser alene bringer oss i mål. Det vil kun systematisk politisk og tariffpolitisk arbeid gjøre.  


LO har over tid prioritert lavtlønte, men på tross av det er situasjonen den at de lavest lønte i privat sektor ikke har hatt reallønnsutvikling de siste ti årene. I privat sektor har dette i stor grad rammet de lavtlønte kvinnene. For disse er lav lønn og likelønn synonymt. FO mener derfor at lavtlønnsprofilen i LO-NHO oppgjøret bør og må ta sikte på å løfte disse gruppene slik at de kan ta igjen sine kamerater i mannsdominerte grupper i privat sektor. Dette tror vi sikres ved at lavtlønnsprofilen i LO-NHO oppgjøret innrettes slik at det gis mer til kvinnene i hotell og restaurant.  


I offentlig sektor er likelønnsutfordringen annerledes, og må derfor løses på andre måter. FO mener at for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, er virkemiddelet en klar likelønnsprofil på sentrale tillegg og forpliktende likelønnsføringer på de lokale oppgjørene. Dette må understøttes av strukturelle tiltak mot kjønnsdelingen og for mer likestilling i arbeidslivet. Ulik verdsetting av kvinner og menns arbeid må motvirkes gjennom lik betaling av arbeid av lik verdi.  


I tillegg er det mulig at vi de neste hundre årene ikke kommer i mål hva gjelder likelønn uten at kvinnene i offentlig sektor sikres en høyere lønnsutvikling enn i privat sektor. I tråd med Likelønnskommisjonens konklusjon vil det være nødvendig med en likelønnspott eller utvidede rammer for offentlig sektor.  
 

Alternativet til utvidede rammer er å gi opp kravet om reallønnsutvikling for alle, og bevisst prioritere likelønn og lavtlønte. Dette vil innebære å stagge lønnsutviklingen for ledere med høyest lønn. Da kan oppgjørene løses innenfor rammen av frontfaget. 
Landsstyret i FO mener at tiden er inne for å rigge en ny tariffstrategi basert på kunnskap om hvordan ivareta lavtlønns- og likelønnshensyn. Denne må innebære prioritering og retning gjennom flere tariffoppgjør. Sannsynligvis betyr det en lavtlønnsprofil med fokus på kvinner i privat sektor og et fokus på lik uttelling for arbeid av lik verdi i og mellom ulike sektorer. Denne strategien vil kunne innebære en mindre lønnsutvikling for de høyest lønte og særskilte likelønns- og lavtlønnstillegg for å sikre utjevning.