Jenny Klinge
Førstekandidat for Senterpartiet i Møre og Romsdal
Førstekandidat for Senterpartiet i Møre og Romsdal
Ja. Vi i Senterpartiet mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av Nav. Slik NAV har utviklet seg er det stor avstand mellom hva som var formålet med NAV-reformen og dagens praksis. Tre viktige grep som må gjøres så snart som mulig er:
Førstelinja i NAV må styrkes. Brukerne må få møte kvalifiserte fagfolk som har beslutningsmyndighet. Konsekvensen av denne styrkingen av de lokale Nav kontorene er at fagfolk må overføres fra forvaltningsenheter til Navs førstelinje. Samt at førstelinjen må styrkes med erfarne folk som gis lønn- og karriere muligheter i tråd med dette meget krevende ansvaret. Senterpartiet foreslo i budsjettet for 2021 å omprioritere 300 millioner kroner for å styrke førstelinjen i Nav.
Alle barn lever i en familie, stor eller liten. Familiens trygghet for arbeidsinntekt og eller pensjoner/sosiale ytelser av avgjørende for at barn og unge skal ha det trygt. I tillegg er bolig og gode boligforhold avgjørende for sosial trygghet.
I tillegg vil Senterpartiet jobbe for:
Senterpartiet mener at alle barn har rett til en trygg oppvekst og en god barndom. Vi vil utjevne sosiale forskjeller og sikre gode oppvekstmiljø både i bygder og byer. Vi ønsker derfor å styrke tiltak mot barnefattigdom. Senterpartiet vil prisjustere barnetrygden og beholde denne støtten til barnefamiliene som en universell ordning uten behovsprøving eller beskatning. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi å bl.a. gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden med 3840 kroner.
Senterpartiet vil ikke støtte rusreformutvalget og regjeringens forslag til rusreform. Senterpartiet fremmer i stedet forslag om en differensiert modell, der rusavhengige skal møtes med hjelp, ikke straff, men der man ikke tillater en generell avkriminalisering av narkotika. Vi mener at regjeringens forslag til rusreform går på bekostning av det forebyggende arbeidet blant barn og unge, noe vi ikke kan akseptere. Vi tror ikke at ett møte hos en rådgivende enhet på kommunens rådhus, er nok til å få unge vekk fra en uheldig praksis der man er begynt å eksperimentere med narkotika. I dag kan for eksempel unge inngå i konfliktrådets ruskontraktsprosjekt som gir langt bedre og mer omfattende oppfølging hos hjelpeapparatet enn regjeringens forslag med en samtale hos kommunen.
Det er et mål for Senterpartiet at narkotikabruken i Norge skal reduseres, ikke økes. Regjeringen forutsetter at avkriminalisering ikke skal økes med reformen, men dette viser det seg at det er svak vitenskaplig dokumentasjon for. Folkehelseinstituttet er blant høringsinstanser som sier at men ikke kan utelukke en økning av narkotikabruken med regjeringens rusreform. Regjeringens rusreform inneholder ingen forslag til økte helsehjelp for rusavhengige verken i kommuner eller i helseforetak. Det er et stort paradoks at en rusreform som har overskriften fra straff til hjelp, ikke handler om økt hjelp og behandling.
Senterpartiet har fremmet alternative forslag til regjeringens rusreform: Dok. 8: 111S (2020-2021) om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges kombinert samt Dok. 8: 119S (2020-2021) om en forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet.
Senterpartiet mener det er et stort behov for et større tverrfaglig lag rundt eleven, blant annet med miljøterapeuter, helsesykepleiere og andre yrkesgrupper som kan støtte elvene med utfordringer som ikke er av direkte faglig karakter, men som påvirker både læring, motivasjon og livskvalitet. En forutsetning for å få til dette, er å gi kommunene tilstrekkelig økonomisk evne og -frihet til å ansette miljøterapeuter i skolen.
Det er i dag stor mangel på vernepleiere, og en utfordring med at om lag én av 3 er ufaglærte i tjenester til personer med utviklingshemming, og at bare én av 10 som jobber med funksjonshemmede er vernepleiere. 70 prosent jobber deltid. Senterpartiet vil jobbe for å øke utdanningskapasiteten av vernepleiere, slik at den blir i mer i tråd med behovet, opp mot 100 nye plasser i året. Det må også bli lagt godt til rette for desentraliserte utdanninger. Senterpartiet vil styrke kommuneøkonomien for å sikre en forsvarlig grunnbemanning. Vi vil støtte lokale prosjekter som legger til rette for økt grunnbemanning, mindre vikarbruk og økt heltidskultur i tjenestene. Vi vil intensivere arbeidet for å sikre at alle med vernepleieutdanning får mulighet til å bruke utdanningen sin på en god måte, i hele faste stillinger. Koronapandemien har vist oss at det er minst sårbart om man slipper å måtte jobbe på flere tjenestesteder får å få full stilling.
Senterpartiet stemte for en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer da det ble fremmet forslag om dette i 2019.
En slik ordning vil kunne bidra til økt tillit, kvalitet og profesjonalitet i tjenestene og gi økt rettssikkerhet for barna og deres foreldre. Ved innføring av en autorisasjonsordning for sosionomer og barnevernspedagoger kan samfunnet unnlate å gi, og frata, autorisasjon. Disse virkemidlene bør sikres uavhengig av hvilken lov autorisasjonsordningen forankres i. Det viktigste er at autorisasjonen gjelder uavhengig av hvilken sektor yrkesutøverne er ansatt i.
Senterpartiet vil styrke Arbeidstilsynet ved å vri ressurser fra byråkrati og mer over på tilsynsaktivitet. Tilsynsaktiviteten er en av primæraktivitetene til Arbeidstilsynet, ikke papirarbeid. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi å gi Arbeidstilsynet 50 mill. Kroner ekstra til økt tilsyn ute på arbeidsplassene. Vårt forslag skulle gi Arbeidstilsynet rundt 50 ekstra inspektører.
Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene. Vi vil ønsker at ansvar og drift av viktige velferdstjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet vil også jobbe for å avvikle bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren, samt styrke den kommunale barnevernstjenesten og trappe ned bruken av de kommersielle barnevernstjenestene. I vårt alternative budsjett foreslo vi å øke midlene til det kommunale barnevernet med 230 mill. Kroner, fordi vi ser behovet for å styrke og øke bemanningen.
Senterpartiet mener det trengs en tillitsreform i offentlig sektor. Vi har for eksempel fremmet et eget representantforslag om tillitsreform i skolen: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2017-2018/dok8-201718-194s/
Det har i de siste tjue årene har vokst fram en styrings- og ledelseskultur i offentlig sektor som bygger på en altfor snever målstyring, hvor etater styres etter et omfattende apparat av enkle, kvantitative mål, uten en helthetlig tilnærming til hva behovet i tjenesten faktisk er. I praksis har målstyringen like gjerne blitt et hinder for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av dem som kjenner området best og et hinder for at etater kan lære av erfaringer og utvikle bedre tjenester.
Lokale tillitsreformer må utformes lokalt, gjennom dialog med politikere, administrasjon og ansatte. Senterpartiet mener at nøkkelen til mer tillitsbaserte løsninger i kommunal sektor ligger i erfaringene fra det lokale trepartssamarbeidet. Vi kan ikke vedta tillit. Arbeidet må prioriteres, systematiseres og organiseres slik at samarbeid og tillitsbaserte relasjoner blir en sentral del av kulturen i kommunen.