Ole André Myhrvold

Senterpartiet mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av Nav. Slik NAV har utviklet seg er det stor avstand mellom hva som var formålet med NAV-reformen og dagens praksis. Tre viktige grep som må gjøres så snart som mulig er: 

• Sikre at Nav kontorene har minst samme åpningstid som rådhuset i kommunen.  
• Sikre en bemanning med fagfolk som kan gi folk hjelp iht formål og krav 
• Gi de lokale Nav kontor ansvar og myndighet til å ta avgjørelser i alle midlertidige ytelser og oppfølging av arbeidsrettede tiltak Førstelinja i NAV må styrkes. Brukerne må få møte kvalifiserte fagfolk som har beslutningsmyndighet. Konsekvensen av denne styrkingen av de lokale Nav kontorene er at fagfolk må overføres fra forvaltningsenheter til Navs førstelinje. Samt at førstelinjen må styrkes med erfarne folk som gis lønn- og karriere muligheter i tråd med dette meget krevende ansvaret. Senterpartiet foreslo i budsjettet for 2021 å omprioritere 300 millioner kroner for å styrke førstelinjen i Nav.  

Alle barn lever i en familie, stor eller liten. Familiens trygghet for arbeidsinntekt og eller pensjoner/sosiale ytelser av avgjørende for at barn og unge skal ha det trygt. I tillegg er bolig og gode boligforhold avgjørende for sosial trygghet.  

I tillegg vil Senterpartiet jobbe for:  

• Å videre forsterke områdesatsingene for bedre å utjevne forskjeller og særlig målrette dem mot å forebygge utenforskap og fattigdom blant barn og unge.  
• Kommunene må gis økonomi til å sikre gode og trygge oppvekstsvilkår. Det gir gode utviklingsmuligheter for alle barn og bidrar til sosial mobilitet og utjevning.  
• Sikre nok og kvalifisert bemanning i skole og barnehager og satse på fritidsaktiviteter og trygge møteplasser for barn og unge.  
• Målrettede tiltak for å redusere fattigdom, hjelpe barna i utsatte familier, sikre god inkludering i samfunnet og forebygge utenforskap.  
• Styrking av familiekontorene og bedring av ordningen med hjemmeassistent for familier med behov er viktige forebyggende lavterskeltiltak. 

Senterpartiet mener at alle barn har rett til en trygg oppvekst og en god barndom. Vi vil utjevne sosiale forskjeller og sikre gode oppvekstmiljø både i bygder og byer. Vi ønsker derfor å styrke tiltak mot barnefattigdom. Senterpartiet vil prisjustere barnetrygden og beholde denne støtten til barnefamiliene som en universell ordning uten behovsprøving eller beskatning. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi å bl.a. gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden med 3840 kroner. 

Senterpartiet vil ikke støtte rusreformutvalget og regjeringens forslag til rusreform. Senterpartiet fremmer i stedet forslag om en differensiert modell, der rusavhengige skal møtes med hjelp, ikke straff, men der man ikke tillater en generell avkriminalisering av narkotika. Vi mener at regjeringens forslag til rusreform går på bekostning av det forebyggende arbeidet blant barn og unge, noe vi ikke kan akseptere. Vi tror ikke at ett møte hos en rådgivende enhet på kommunens rådhus, er nok til å få unge vekk fra en uheldig praksis der man er begynt å eksperimentere med narkotika. I dag kan for eksempel unge inngå i konfliktrådets ruskontraktsprosjekt som gir langt bedre og mer omfattende oppfølging hos hjelpeapparatet enn regjeringens forslag med en samtale hos kommunen. 

Det er et mål for Senterpartiet at narkotikabruken i Norge skal reduseres, ikke økes. Regjeringen forutsetter at avkriminalisering ikke skal økes med reformen, men dette viser det seg at det er svak vitenskaplig dokumentasjon for. Folkehelseinstituttet er blant høringsinstanser som sier at men ikke kan utelukke en økning av narkotikabruken med regjeringens rusreform. Regjeringens rusreform inneholder ingen forslag til økte helsehjelp for rusavhengige verken i kommuner eller i helseforetak. Det er et stort paradoks at en rusreform som har overskriften fra straff til hjelp, ikke handler om økt hjelp og behandling.  

Senterpartiet har fremmet alternative forslag til regjeringens rusreform: Dok. 8: 111S (2020-2021) om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges kombinert samt Dok. 8: 119S (2020-2021) om en forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet.