Sangshefte

Kringsatt av fiender,
Gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
Vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
Udekket, åpen:
Hva skal jeg kjempe med
Hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
Her er ditt sverd:
Troen på livet vårt,
Menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
Søk det og dyrk det,
Dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
Glidende bånd
Stans deres drift mot død
Stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
Døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
Alt stort som var!
Gå mot det ukjente
Fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
Ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
Dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
Jorden er rik!
Finnes her nød og sult
Skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
Skal urett falle.
Solskinn av brød og muld
Eies av alle.

Da synker våpnene
Maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
Skaper vi fred.

Den som med høyre arm
Bærer en byrde,
Dyr og umistelig,
Kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
Fra bror til bror:
Vi vil bli gode mot
Menskenes jord.

Vi vil ta vare på
Skjønnheten, varmen
Som om vi bar et barn
Varsomt på armen

Når sommerdagen ligg utover landet
Og du og æ har funne oss ei strand
Og fire kalde pils ligg nerri vanne
Og vi e brun og fin og hand I hand
Når vi har prata om ei bok vi lika
Og alt e bra og ikke tel å tru
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du

Og når høsten finns og hverdagslive venta
Og fuglan tar te vett å flyg mot sør
Og vi får slit med regninga og renta
Og meininga forsvinn I d vi gjør
Når vi må over mang en liten avgrunn
Og ofte på ei falleferdig bru
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du

Men av og tel når tegnan blir for tydli
Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt
Når de fine ordan demmes blir motbydli
Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt
Da har æ ei som vet at folk vil vokne
Og at veien ifra høyre snart må snu
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du

Og når æ kryp te køys å frys på beina
Og du har lagt dæ før mæ og e varm
Da vet du æ e litn og aleina
Og låne mæ litt dyne og ei arm
Og dagen den e vikti og den kræv oss
Men natta den e din og min og nu
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du

Kjærlighetsvisa er en norsk visesang, skrevet av Halvdan Sivertsen. Sivertsen spilte den inn på LP-platen Nordaførr (MAI 7906), som ble utgitt i 1979. Sangen ble til etter en krangel Sivertsen hadde med kona i 1977. Da kona forlot parets leilighet i sinne, satte Halvdan Sivertsen seg ned og skrev sangen i løpet av et par timer. Kjærlighetsvisa har siden blitt en folkekjær sang i Norge, og i juli 2008 ble den kåret til tidenes nordnorske sommerlåt. (Kilde: Wikipedia)

Melodi: “Jeg er en liten teddybjørn”.

Jeg er husmann slusk og proletar har sola i mitt sinn
I sjela har jeg arbeids adels merke rissa inn
Jeg kan sage, jeg kan høvle, jeg kan losse skru og smi
Jeg stod midt blant typografene i 1889
Den gang jeg og faktor Eddy satt på Oslos bryggekant
for å ta i mot en danskebåt med streikebryterfant
vi sku hindre at de nådde frem tell mangt ett trykkeri
det var kaldt i Cristiania den morran i april

Jeg er maler, jeg er murer, like god i alle fag
vi kom ut av gruvene med krav om åtte timers dag
jeg så fyrstikk pikene i kamp på Etterstad og Bryn
jeg ble varm og rørt til tårer ut av slikt ett vakkert syn
Særlig en av de, var vakker og du verden så lojal
de sloss mot giftig fosfor og en giftig kapital
og seiern gav oss små en sjølrespekt så sterk som fjell,
ja streik er tæll velsignelse for hver en arbeidstrell

Jeg er arbeidets historie og arbeiderns liv
jeg har bodd i nummer 13 helt til bystyret sa riv.
I fra ørsmå tømmer koier tett ved tjern og orrleiksmyr
jeg har fanga hval i ishavet og veit hva storm betyr
jeg har sloss mot politiet og mot Quisling og hans menn
jeg er slått ned mange ganger men har reist meg opp igjen
å jeg har sola i mitt sinn og arbeidsskitt på mine klær
der hvor arbeidsfolket finnes kan du banne på jeg er

Tramteatret var ei norsk, politisk radikal teatergruppe som var aktive på 1970- og 1980-tallet. Gruppa ble stiftet 15. juni 1976 på initiativ av Liv Aakvik, etter at ei kjerne gikk ut av Studentersamfunnets Teater på Chateau Neuf i Oslo. Tramteateret ble nedlagt i 1986, men har senere gjenoppstått i forbindelse med konsertturnéer. I formålsparagrafen, som ble vedtatt ved stiftelsen, står det at teatret skal stå på de svake og undertryktes side mot undertrykkerne og nå ut til hele Norges befolkning.

Tramfart er et musikkalbum av Tramteatret, utgitt den 11. mai 1978. Noen av sangene ble brukt i revyen Hvem er redd for Frøken Lunde?. (Kilde: Wikipedia)

Melodi: Stein Ove Berg
Tekst: Stein Ove Berg

Vi har gått under faner og flagg
på en lang vei fra natt i mot dag.
Hån og spott har vi tålt,
men når styrke ble målt
var vi sterkest - vi kjempet i lag.

Det har hendt våre rekker ble brutt
av soldater med kuler og krutt.
Men vår mannsterke hær
med de brukne gevær
sto som fjell, og de seiret til slutt.

Mang en bauta vil ståuten navn
- reist av tårer, av sult og av savn –
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mai-løv som vi fikk i favn.

Det fins de som har snudd seg og gått,
som tror frihet er no ́ man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror påevner og hell,
slike folk har vår framtid forrådt.

Nei, någjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.

Du skal synge, men aldri i moll!
Du skal kjempe, men aldri med vold!
Tusner støtter vår sak
såvær stolt og stårak!
Ta hverandre i handa - og hold

Tekst og melodi av Stein Ove Berg (1948-2002), journalist og AUF-er som døde forholdsvis tidlig. Han debuterte i radioprogrammet Søndagsposten på NRK 1. april 1971. Han ga ut åtte musikkalbum i perioden 1974–1981. Blant hans mest kjente sanger er Manda’ morra blues, Kommer nå og Stine Maris vise. Berg fikk også Spelemannsprisen, og skrev mange av arbeiderbevegelsens mest brukte sanger.

Melodi: Stein Ove Berg
Tekst: Stein Ove Berg

Skal du plante et tre må du velge et sted det slår rot og vil vokse i fred.
For hvis stormene kommer fra havet en høst, tar de tak og kan bryte det ned.

Syng høyt kamerater, og la meg få høre, at dere står sammen med meg.
Syng høyt kamerater, og la meg få høre, at dere står sammen med meg.

Vi er trær i en skog som ble plantet av folk som visste hvor trær skulle stå.
Vi er frukter av frø, og såddes av dem som forsto: Det er viktig å så!

Syng høyt kamerater, og la meg få høre, at dere står sammen med meg.
Syng høyt kamerater, og la meg få høre, at dere står sammen med meg.

Hvis du tror du vil stå, om de andre blir felt, bør du frykte for stormer hver høst. Står vi sammen og vokser, vil stormene kun gi kronene sterkere røst.

Syng høyt kamerater, og la meg få høre, at dere står sammen med meg.
Syng høyt kamerater, og la meg få høre, at dere står sammen med meg.

Tekst og melodi av Stein Ove Berg (1948-2002), journalist og AUF-er som døde forholdsvis tidlig. Han debuterte i radioprogrammet Søndagsposten på NRK 1. april 1971. Han ga ut åtte musikkalbum i perioden 1974–1981. Blant hans mest kjente sanger er Manda’ morra blues, Kommer nå og Stine Maris vise. Berg fikk også Spelemannsprisen, og skrev mange av arbeiderbevegelsens mest brukte sanger.

Melodi: Jolly Kramer-Johansen
Tekst: Arne Paasche Aasen

Din tanke er fri,
Hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
Slik skyggen forsvinner.
Den kan ikke brennes,
Av fiender kjennes.
Og slik vil det alltid bli: din tanke er fri!

Jeg tenker hva jeg vil,
Mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til-
I ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel vil bryte hver stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!

Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører,
Da flykter den vind som tankene fører.
Fordi våre tanker kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!

Die Gedanken sind frei er en sveitsisk/tysk folkesang først og fremst om tankefrihet, men også om det sorgløse fri liv, piker og vinens gleder. Teksten og melodien finner man i Lieder der Brienzer Mädchen, trykt i Bern mellom 1810 og 1820. Den originale teksten og forfatteren er ukjent, skjønt den mest populære versjonen Aus Neukirch bei Schönau (Nowy Kościół) var skrevet av Hoffmann von Fallersleben i hans visesamling Schlesische Volkslieder mit Melodien fra 1842. De tre første strofene av sangen ble gjendiktet til norsk av Alf Cranner i 1985. På 1800-tallet var Die Gedanken sind frei en populær protestsang mot politisk undertrykkelse og sensur, i det nasjonalsosialistiske Tyskland var sangen forbudt.

Arne Paasche Aasen fra Steinkjer regnes av mange som arbeiderlyrikeren fremfor noen. Paasche Aasen er mannen bak både De nære ting, Frihetens forpost og Seiren følger våre faner.

Melodi: Jolly Kramer Johansen
Tekst: Arne Paasche Aasen

Seiren følger våre faner
Fram gjennom stormer og strid
Løft dem høyt i sterke hender
Over vår jernhårde tid
Det er fedres dyre arv
De var trofaste med
Der hvor slitets menn og kvinner
For sin frihet stred
De gav kraft og pågangsmot
Når vi gikk til slag:
Seiren følger våre faner!
Arbeidsfolk slå lag!

Seiren følger våre faner!
Kampluren gjaller på ny
Nå skal atter framtidsfolket
Samles fra bygd og fra by:
Mennene fra harv og plog
Verksted og kontor
Kvinnene fra hus og hytter
-folk fra fjell og fjord
Hele folket er på marsj
Fram mot nye slag
Seiren følger våre faner!
Arbeidsfolk, slå lag!

Seiren følger våre faner!
Lytt til den jublende sang!
Se det folketog som tolker
Arbeidets skapende trang!
Bær mot fred og frihet fram
Røde faners brann-
Vi går ut i dag å verge
Folkets fedreland
Mann og kvinne - vær på vakt
Klar til stridens dag
Seiren følger våre faner!
Arbeidsfolk, slå lag!

Arne Paasche Aasen fra Steinkjer regnes av mange som arbeiderlyrikeren fremfor noen. Paasche Aasen er mannen bak både De nære ting og Frihetens forpost, som er rangert litt lenger oppe på skalaen. Komponist Jolly Kramer-Johansen har tonesatt noen av de mest brukte sangene i arbeiderbevegelsen. (Kilde: Wikipedia)

Opp, alle jordens bundne trelle!
Opp I, som sulten knuget har!
Nå drønner det av rettens velde,
til siste kamp det gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner:
Opp slaver, nå til frihet frem!
Vi intet var, men alt vi evner,
til rydning for vårt samfunns hjem

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever,
og slår, mens vi har varme jern.

Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes;
mens ringhets rett ei finner sted.
Lenge nok vi ligget har i støvet:
Vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

De fyrster har oss slemt bedraget,
Fred mellom oss, foruten svik!-
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekkene brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes,
på brødre vi ei skyter mer.

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.-
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred

Så samles vi på valen seiren, vet vi, at vi får!
Og Internasjonalen skal få sin folkevår!
Så samles vi på valen, seiren, vet vi, at vi får!
Og Internasjonalen skal få sin folkevår!

Internasjonalen er en av de mest kjente sangene innen arbeiderbevegelsen, og blir sunget verden over. Den franske originalteksten, L’Internationale, ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871. Opprinnelig ble den skrevet til melodien av La Marseillaise. Den melodien vi kjenner i dag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888.

Internasjonalen har blitt oversatt til utallige språk, riksmålsoversettelsen ble gjort av Olav Kringen i 1904, mens Ola Martinus Høgåsen står bak nynorskoversettelsen. Den omtales også som Opp, alle jordens bundne treller. I Norge synges Internasjonalen blant annet i forbindelse med feiringen av 1. mai og på samlinger i partier og organisasjoner som følger en sosialistisk linje. Den blir nå forbundet spesielt med kommunisme og sosialisme, men har tradisjonelt også blitt brukt av sosialdemokratiske bevegelser og fagorganisasjoner. (Kilde: Wikipedia)

Melodi: Ed McCurdy
Tekst: Ed McCurdy

I natt jag drömde, något som jag aldrig drömt förut
Jag drömde det var fred på jord, och alla krig var slut
Jag drömde om en jätte sal, där stadsmän satt i rad
Så skrev de på ett konvolut, och reste sig och sa:

“Det finns inga soldater mer, det finns inga gevär
Och ingen känner längre till, det ordet militär”

På gatorna gick folk omkring och drog från krog till krog
Och alla drack varandra till, och dansade och log

I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut
Jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut

I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut
Jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut!

Last Night I Had the Strangest Dream er en amerikansk fredssang fra 1950 med melodi og tekst av Ed McCurdy. Viktige engelskspråklige versjoner har blant annet blitt spilt inn av Joan Baez, Johnny Cash, Mason Proffit samt Simon & Garfunkel. Cornelis Vreeswijk har skrevet den svenske teksten (I natt jag drömde). Cornelis Vreeswijk og Per Johan Skjærstad er kreditert for den norske teksten. På norsk bærer den tittelen I natt jeg drømte. Ivar Medaas skrev en nynorsk tekst, også den basert på Cornelis Vreeswijks svenske. Denne hadde tittelen Draumen om fred. (Kilde: Wikipedia)

Melodi: Alf Prøysen (1914-1970)
Tekst: Alf Prøysen (1914-1970)

Ja dette er ei vise til trøst for en og hver
Som fekk en jobb i livet der det inga framtid er
Og slit du vondt som griskokk og nesten synk i kne
Så er det slettes ingen som ser ned på deg for det

For arbe' skjemmer ingen gå trøstig inn i bingen
Og slå ti mat åt grisom og gå ut att og le

Det er di eiga dumhet som gjør at du kæin tru
At ingen har så simpel en arbe'splass som du
Nei æillslags ærlig arbe' er like fint og bra
Så åffer skal du slutte med griskokkjobben da

Og arbe' skjemmer ingen gå trøstig inn i bingen
Og trill tel rette båra og stell deg tel å spa

Ja arbe' ditt det trengs det det kan du lite på
For sjølve mæinn på gar'n han som er så høgt på strå
Er mindre uunnværlig en fjorten da'ers tid
Enn du når du skal be om å få eftasøkta fri

Og det er store tingen gå trøstig inn i bingen
Og slå ti mat åt grisom og sving med bytta di

Og berre tenkj på synda'n det er himmelspott og spe
Om garden itte kviler og arbe' legges ned
Men du kæin trøstig knoge for i det høge blå
Der har du egen konto der slikt blir trekt ifrå

Og det er store tingen så bøy deg over bingen
Og finn den breie ryggen og stell deg tel å klå

Og nå skal visa slutte og æilt er væl og bra
Og æille folk er like og griskokken er gla
For vi skal villig glømme du er grishusknøl
Men det på en betingels' Du ska kåmmå hau det sjøl

Så kæin du lære visa og synge den for grisa
Og spør dom kæin du svara Je fæinn'a på ei fjøl

Alf Prøysen (1914-1970) var en norsk visesanger og forfatter som var aktiv fra 1945 til han døde i 1970. Han arbeidet i flere ulike medier: bøker, aviser, scene, grammofonplater, radio og TV. Mange av sangene og fortellingene hans er blitt folkeeie i Norge.

De fleste fortellingene og sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på bygda hvor han vokste opp på Hedmarken på 1920- og 1930-tallet; mellom gårdsarbeiderne på store gårder og mellom naboer og familiemedlemmer på husmannsplasser. Det er spesielt de tidligste tekstene hans som foregår i gårdsarbeidermiljøet. På 1960-tallet handler sangene og fortellingene mer og mer om folk flest, uavhengig av om de er rike eller fattige. (Kilde: Wikipedia)

Norsk versjon

I morgengryet, før sola står opp,
å, bella ciao, bella ciao, bella ciao, ciao, ciao,
i morgengryet, før sola står opp,
går vi til arbeidet hver dag.

Og på en rismark, blant mygg og fluer,
å, bella ciao, bella ciao, bella ciao, ciao, ciao,
og på en rismark, blant mygg og fluer,
går vi og sliter dagen lang.

Der står sjefen og svinger kjeppen,
å, bella ciao, bella ciao, bella ciao, ciao, ciao,
der står sjefen og svinger kjeppen,
og ser at ryggene er bøyd.

Og sola skinner, og kroppen svetter,
å, bella ciao, bella ciao, bella ciao, ciao, ciao,
og solen skinner, og kroppen svetter,
å, for en lidelse det er!

Men dagen kommer, ja, vær du sikker,
å, bella ciao, bella ciao, bella ciao, ciao, ciao,
men dagen kommer, ja, vær du sikker,
da dette arbeidet er vårt!

Da skal vi stå opp, i morgengryet,
å, bella ciao, bella ciao, bella ciao, ciao, ciao,
da skal vi stå opp i morgengryet,
og gå til friheten hver dag!

Bella ciao (italiensk for Skjønne, farvel!) er en italiensk partisansang fra andre verdenskrig. Dette er kanskje den mest berømte av alle sanger fra den antifascistiske motstandsbevegelsen i Europa i krigsårene. Komponist og tekstforfatter er ukjent, men melodien og uttrykket er lånt fra Alla mattina appena alzata, en arbeidersang fra slutten av 1800-tallet som ble sunget på markene på Posletta i Nord-Italia. Sangen, som er både vemodig og kraftfull, har blitt oversatt til mange språk, kommet i en rekke versjoner og blitt spilt inn med en mengde artister fra flere land, blant annet med den franske sangeren Yves Montand.

Den norske versjonen av sangen, som har vært populær blant organisasjoner på venstresida i politikken, er basert på den opprinnelige Alla mattina appena alzata, men kalles likevel Bella ciao. Denne teksten handler om undertrykkingen av arbeiderne på rismarkene, og om friheten som skal komme. Det norske bandet Samvirkelaget har brukt deler av denne versjonen i sin låt Bella ciao på plata Musikk som kom i 2007. (Kilde: Wikipedia)

Norsk versjon

Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tålmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den

Gi mig de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk
Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape sin himmel her efter sin egen skikk.

Gi mig de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt.

Rudolf William Nilsen (1901-1929) var en norsk dikter. Han er kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på Oslos østkant. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og rakk kun å utgi denne og På gjensyn før han døde 28 år gammel. Hans tredje diktsamling Hverdagen ble utgitt posthumt. Nilsen var medlem av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1919. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 ble han medlem i Norges Kommunistiske Parti, der han var medlem til sin død. Mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og han anses som en av Norges viktigste arbeiderdiktere. Han skrev imidlertid også upolitiske og romantiske dikt, dikt om Oslo og om menneskene som levde der. (Kilde: Wikipedia)

Melodi: Johannes Madsen
Tekst: Oskar Hansen

Når jeg ser et rødt flag smælde
på en blank og vårfrisk dag,
kan jeg høre det sælsomt fortælle
om min verden, mit folk og min sag.
Og jeg rejser mig trodsigt i vrimlen,
mens det kogler af kraft i mit mod,
thi det flag, der nu smældende når himlen,
er jo rødt som mit brusende blod

Jeg har anet slægters striden
imod fremtids fjerne mål.
Jeg har set trælletoget i tiden
blive mænd bag ved kampfanens bål.
Jeg har set den i blafrende storme,-
jeg har elsket dens flammer i strid,
og bag den så jeg arbejdshænder forme
verden om til en lysere tid.

Jeg har set min fader ranke
ryggen op i flagets brus.
Jeg har lyttet og hørt hjertet banke
i dets stolte, befriende sus.
Jeg har elsket dets farve fra lille,
da min mor tog mig op på sit skød
og fortalte mig manende og stille
om en fane så knitrende rød.

Det er sliddets slægters fane
over fronten vid og bred.
Den skal ungdommen ildne og mane,
den skal knuse hvert grænsernes led.
Den var forrest i fredelig færden,
den var forrest i stormklokkens klemt
den er fanen, der favner hele verden –
i dens folder er fremtiden gemt.

Når jeg ser et rødt flag smælde er en dansk sang som er skrevet til Danmarks Socialdemokratiske Ungdom i Københavns kretsstevne i 1923 av Oskar Hansen (1895–1968) under tittelen Ung Flagsang med melodi av Johannes Madsen. Hansen var utdannet typograf og hadde vært havnearbeider på B&Ws skipsverft, men arbeidet senere som journalist på Dagbladet Arbejderen og senere på Social- Demokraten. På 1930-tallet hjalp Oskar Hansen politiske flyktinger som f.eks. Willy Brandt da han flyktet fra Tyskland via Danmark og Norge. Når jeg ser et rødt flag smælde synges gjerne til 1. mai. (Kilde: Wikipedia)

Melodi: Sverre Kjelsberg
Tekst: Klaus Hagerup 

Ka e det som æ drømme om
at æ ein dag skal våkne opp og vite?
At arbeiet æ leve me
e mykje, mykje meir enn det å slite. 

Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like».
Æ drømme om ei ainna ti»
der ingen folk e fattige og rike.
Æ drømme om at aille dem
som trække garnan langt der utpå sjyen
skal få ei bedre tid i lag med dem
som jobbe» skift på ein fabrikk i byen.

Og dem som har ein liten gård,
nån kyr og ei gjeld dæm ikkje klare,
æ drømme at dem får en vår
dæm bruke» tel nå meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjællan står
og det blir like fint å jobbe som å danse!

Ei ny tid kommer sjøl om fjællan står
og det blir like fint å jobbe som å danse!

Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om ei anna tid
da ingen folk e fattige og rike.

Ellinors vise, med tekst av Klaus Hagerup og melodi av Sverre Kjelsberg, ble først framført som sluttsang i teaterstykket Dikt å førbainna løgn i 1976. Det ble derpå landskjent med plateutgivelsen fra Ungdomslaget Ny Von der Marit Mathiesen synger. Selve stykket Dikt å førbainna løgn handler om en arbeidskonflikt i Bodø, Krysset-konflikten, der to jenter ble oppsagt fordi de ønsket å organisere seg. Sangen er kåret til en av Norges nasjonalviser av nitimens lyttere. Visa er også blitt populær i arbeiderbevegelsen. (Kilde: Wikipedia)