Sofie Marhaug
Førstekandidat for Rødt i Hordaland
Førstekandidat for Rødt i Hordaland
Ja, Rødt ønsker å bringe tilliten tilbake i trygdesystemet. Vi vil reformere NAV slik at det blir færre skjema og unødvendige kontrollrutiner. Stadig mer av saksbehandlingen er nå tilgjengelig på nett. Det må også være tilgjengelig personlig saksbehandling for de som ønsker dette. Mennesker som mottar trygd og stønader skal behandles med verdighet og respekt av den norske velferdsstaten. For å få til dette må vi gi de ansatte i førstelinjen i Nav tid og tillit til å gjøre jobben sin, samt stoppe nedleggelsen av NAV-kontorer og omgjøre NAV til en institusjon som gir gode og nære tjenester.
Det viktigste forebyggende tiltaket for å hindre utenforskap blant barn og unge er å bekjempe ulikhetene i samfunnet. I trivselsundersøkelsen blant videregående elever i Hordaland, kom det frem at den enkeltfaktoren som ga negativt utslag for alle andre faktorer var de foresattes økonomi. Rødt vil bekjempe Forskjells-Norge gjennom en omfordelende skattepolitikk, og gjennom allianser med fagbevegelsen for å heve lavtlønte. Men også gjennom rausere trygdeordninger og en sterk, offentlig velferdsstat. Rødt ønsker blant annet at barnehage skal være gratis, dette kan innføres ved gradvis å gjøre det gratis aldersgruppe for aldersgruppe. Rødt vil jobbe for å at SFO skal være et gratis og frivillig tilbud til elever i 1.–4. klasse, og skal gi barna mulighet for lek, utfoldelse og ro. Også har vi også noen politikkområder som retter seg mer spesifikt mot ungdom: Vi vil gi ungdom råderett over egne kulturinstitusjoner, og lovfeste retten til fritidsklubber, som i dessuten må få tilstrekkelig finansiering og fast ansatte barne- og ungdomsarbeidere og kulturarbeidere.
Rødt vil øke barnetrygden og bevare den som en universell skattefri overføring til alle som har ansvar for å forsørge barn. Videre vil vi at barnetrygden skal økes for eldre barn slik at den blir lik for barn i alle aldre. Til sist vil vi lovfeste at barnetrygden holdes utenfor beregningen av sosialhjelp.
Ja. I tillegg mener vi at venstresiden burde grepet sjansen til å gjøre reformen til en mer sosial reform, og budsjettert med økte overføringer til å gjennomføre de oppgavene som skal bidra til hjelp og ikke straff.
Rødt har programfestet at vi vil jobbe for at skolene tar i bruk flere yrkesgrupper for å gi elevene et godt tilbud, for eksempel spesialpedagoger, miljøterapeuter, barne- og ungdomsarbeidere og helsepersonell. Lovfesting av miljøterapeuter kan være en måte å få til dette på.
Rødt ønsker å lage en nasjonal opptrappingsplan for utdanning av helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere og spesialvernepleiere.
Rødt vil jobbe for at barnevernspedagoger og sosionomer skal ha en tilsvarende autorisasjonsordning som tilsvarer dagens ordning for vernepleiere. Dette gjøres enklest ved å lovfeste og dermed lovregulere de sosialfaglige profesjonene på lik linje med helse.
Ja. Rødt vil at Arbeidstilsynet styrkes for å kunne gjennomføre flere uanmeldte tilsyn og være en etat som er til stede for å beskytte arbeidstakerne på arbeidsplassen. Grove brudd på Arbeidsmiljøloven skal enten føre til stans, øyeblikkelig stans, bøter, gebyr og/eller fengselsstraff. Gjentatte grove brudd skal føre til karantene og næringsforbud mot ledelsen i virksomheten. Arbeidstilsynet må gi bøter som minst overstiger det arbeidsgiver har tjent på sitt lovbrudd. I tillegg vil Rødt at varslere på arbeidsplasser gis bedre vern, og at Arbeidstilsynet får et overordnet ansvar for å sikre at det skjer også i praksis.
Rødt mener at minste inngreps prinsipp krever godt barnevernsarbeid, at saksbehandler dermed får tid til å følge opp og tid til å finne ut hva som passer den aktuelle familien spesifikt. Det er vanskelig å gjennomføre når saksbehandler har så mange saker som i dag. Anstendige arbeidsvilkår og lønnsvilkår er avgjørende for å sikre gode tjenester, og at kompetansen forblir i barnevernet. Bemanningen i barnevernet må derfor styrkes, gjennom å lovfeste bemanningsnorm i barnevernet. Vi vil lovfeste bemanningsnorm slik at det er en øvre grense på 15 barn per ansatt i barnevernet, og på sikt styrke bemanningen ytterligere slik at barnevernet sikres tverrfaglig og god bemanning.
Rødt ønsker en tillitsreform i offentlig sektor. En slik reform begynner med å avvikle de flate kuttene i offentlig sektor (den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Men det handler også om å styrke de kommunale tjenestene (som sjeldnere er rammet av ABE-reformen siden de ikke er statlige). Da handler det om å sikre god nok kommuneøkonomi, og å ha tillit til de ansatte i for eksempel hjemmebaserte tjenester slik at de får tid til å gjøre jobben sin skikkelig, og samtidig sørge for at de som får hjelp må forholde seg til færrest mulig personer.