Maren Njøs Kurdøl
Førstekandidat for Rødt i Vestfold
Helhetlig innsats løser sosiale utfordringer
-
Vil du støtte en helhetlig gjennomgang av Nav som omfatter styringsform, organisering, arbeidsmåter og kompetanse?
Absolutt. Det er både Rødts politikk og noe jeg personlig vil støtte. Jeg opplever at NAV slik det er i dag hverken fungerer spesielt godt for ansatte eller brukere. Rødt vil jobbe for at de som trenger hjelp hos NAV får den hjelpen, og at de ansatte skal ha tillit og tid til å gjøre en god jobb. Da tror jeg en helhetlig gjennomgang er nødvendig.
-
Hvilke forebyggende tiltak vil du satse på for å hindre utenforskap blant barn og unge?
Dette er et stort og viktig område, der mange, mange tiltak kan være forebyggende. Vi vet at vi får aller mest igjen for de investeringene vi gjør tidlig i barns liv, allerede når mor er gravid og i barselstiden. Derfor er det synd at vi ikke bruker mer ressurser på forebygging, og det ønsker jeg å gjøre noe med. Rødt kjemper blant annet for en bedre barsel- og fødselsomsorg, med mer midler til helsestasjoner og økt bemanning på sykehusene og i kommunene. Videre tror vi at bedre bemanning i barnehager, på skoler og i SFO er med på å hindre utenforskap. Rødt jobber også for at det skal være flere yrkesgrupper i skolene, og støtter FOs krav om å lovfeste miljøterapeuter i skolen.
For Rødt er den viktigste saken kampen mot forskjells-Norge. Store økonomiske og sosiale forskjeller øker også utenforskap. Her har Rødt mye god politikk, men det er verdt å nevne gratis universelle goder som gratis barnehage og SFO, en skattepolitikk som er mer omfordelende og reversere kutt i AAP og ande stønader slik at flere familier har en trygg inntekt. Rødt ønsker også å jobbe for en ikke-kommersiell boligsektor slik at flere har råd til et godt sted å bo. Bolig bør være en menneskerett, ikke et investeringsobjekt.
Blant andre tiltak for å forebygge utenforskap kan vi nevne styrking av barnevernet slik at saksbehandlere ikke har flere saker enn anbefalt, en styrking av kommuneøkonomien slik at kommuner har råd til utegående ungdomsteam og kan bygge opp psykiske helsetilbud i kommunen. Vi mener også at fritidsklubber og andre lavterskel tilbud for barn og unge er viktige for å forebygge utenforskap. Derfor ønsker Rødt å lovfeste retten til fritidsklubber og følge opp med øremerka midler. Vi mener også at barn og unge må sikres tilgang til kultur og idrett, både ved at organiserte aktiviteter er rimelige eller gratis, men også ved å støtte uorganisert aktivitet som skateparker og ballbinger. -
Hvordan vil du jobbe for å justere barnetrygden til dagens prisnivå?
Barnetrygden har et massivt etterslep tilbake til 1996. Rødt vil beholde barnetrygden som en universell ordning, ta igjen etterslepet slik at barnetrygden blir justert til dagens prisnivå og vi vil gjøre den urettferdige ordningen med at mange sosialhjelpmottakere ikke får barnetrygd ulovlig. Lokalt har Rødt i mange kommuner kjempet for at kommunen ikke skal trekke barnetrygden fra sosialhjelpen og i vårt alternative statsbudsjett viser vi hvordan 1/3 av etterslepet i barnetrygden kan hentes inn på et år.
-
Vil du støtte rusreformutvalgets forslag til ny rusreform, hvor straff erstattes med hjelp?
Rødt ønsker å erstatte straff med helsehjelp, og støtter derfor hovedtrekkene i rusreformen. Vi er imidlertid opptatt av at disse endringene må følges opp av økte ressurser til lavterskel helse- og sosialtilbud i kommunene, på skolene og i helsetjenesten.
Kompetanse sikrer kvalitet i tjenestene
-
Vil du jobbe for en lovfesting av miljøterapeuter i skolen?
Ja. Rødt er for et mangfold av yrkesgrupper i skolen, og støtter lovfesting. Igjen må det understrekes at et vedtak må følges opp av varige økte midler til å ansette flere.
-
Hvordan vil du øke andelen vernepleiere slik at 70 prosent av de ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming har relevant høyere utdanning?
Rødt har vedtatt at vi ønsker en årlig opptrappingsplan på vernepleiestudiet, der studiekapasiteten økes med 10% årlig over ti år. I tillegg ønsker vi at vernepleie blir pålagt kompetanse i kommunene gjennom helse- og omsorgstjenesteloven. Utover dette må jeg uttale meg som enkeltkandidat. Jeg tenker at det er mange ulike tiltak som må til ute i kommunene. Kommunene må få midler til å dekke utdanning for ansatte i slike tjenester og det må sikres en høyere grunnbemanning slik at det er praktisk mulig at medarbeidere har fravær knytta til utdanning. En styrket kommuneøkonomi og et fokus på å ansette fagarbeidere vil gjøre det mulig å tilby høyere lønn for relevant utdanning og sånn sett også gjøre det mer attraktivt å ta utdannelse innen vernepleie.
-
Hvordan vil du jobbe for autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer?
Støtte en autorisasjonsordning, på linje med dagens autorisasjon av helsepersonell, for sosialpersonell, det vil si sosionomer og barnevernpedagoger
Trygghet i arbeidslivet gir trygghet til brukerne
-
Vil du sikre Arbeidstilsynet midler til kontroll, oppfølging og veiledning om vold og trusler mot helse- og sosialarbeidere?
Rødt har ikke nevnt dette spesifikt i vårt program, men vi er generelt opptatt av at arbeidstilsynet skal ha nok ressurser til å gjøre en god jobb og følge opp både lovbrudd og uholdbare arbeidsmiljøer. Jeg er personlig også opptatt av at politikere bidrar til en kunnskapsbasert debatt om barnevernet som anerkjenner den viktige jobben som gjøres der.
-
Hvordan vil du sikre nok tid og bemanning for å gi gode tjenester i barnevernet?
Rødt støtter en bemanningsnorm på maks 15 saker per saksbehandler og er opptatt av at kommunene må ha økonomi til å gjennomføre dette i praksis. Vi er positive til kompetanseheving, og mener at det er bra med krav om bred faglig kompetanse. Men god kompetanse hjelper lite dersom det ikke er nok folk på jobb, derfor må kompetanseheving og økt bemanning gå hånd i hånd. Rødt er også for å sikre et bredt spekter av tiltak for barn og familier med hjelpebehov. Vi ønsker at barnevernstjenester skal driftes av det offentlige eller av ideelle aktører, slik at pengene vi bevilger til barnevern faktisk brukes til gode tjenester og ikke til privat berikelse.
-
Hvordan vil du bidra til å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor?
Det viktigste vi kan gjøre er å avvikle new public management som styringsmodell og gradvis jobbe inn en styringsform der vi lytter mer til ansatte og innbyggere og tenker mer helhetlig. I dag er det i blant annet krevende å satse på forebyggende tiltak, fordi offentlig sektor er organisert som om ulike sektorer skal konkurrere med hverandre om å drive for minst mulig penger. Rødt ønsker heller å ha en offentlig sektor der det er mulig å tenke langsiktig, der ulike sektorområder samarbeider på tvers, og der ansatte har tid og tillitt til å gjøre jobben sin. På sykehusområdet vil dette innebære å avvikle helseforetaksmodellen og erstatte den med en forvaltningsmodell. I kommunene og fylkeskommunene handler dette om å fokusere mindre på økonomiske resultater og mer på velferd for innbyggerne og trivsel og gode arbeidsforhold for ansatte. En viktig del av en slik stillitsreform er også å bedre arbeidsforholdene til de ansatte, blant annet med bedre grunnbemanning og mer heltid.