Hannah Berg

Ja.

Rødt har vedtatt at man ønsker en opptrappingsplan for vernepleierstudiet som øker studiekapasitet med 10 prosent årlig. I tillegg er det viktig at det finnes gode muligheter for de som allerede jobber i tjenestene til å få tatt høyere utdanning. Y-veien er et godt eksempel på dette. Rødt ønsker å inkorporering av CRPD i norsk lovverk. Ved å sørge for at mennesker med funksjonshemming/ utviklingshemming har samme menneskerettigheter som funksjonsfriske følger det naturlig at antall vernepleier i arbeid med utviklingshemmede må økes.

I tillegg til å ha nok vernepleier på jobb må det sikres høy nok grunnbemanning i botilbud og arbeids/aktivitetstilbud. Dette er avgjørende for at den enkelte skal få fullverdige tjenester og for at de ansatte skal orke å stå i jobb. Så må det også finnes nok gode kommunale tilbud til de med utviklingshemming. Aktivitetssenter, tilrettelagt arbeidsplasser og kultur- og fritidstilbudet i kommunene må styrkes.

Rødt støtter en autorisasjonsordning på linje med dagens autorisasjon av helsepersonell for sosialfaglig personell.

Ja, i tillegg så mener jeg personlig at det trengs en gjennomgang av relevant lovverk for å sikre helse- og sosialarbeidere bedre vern og oppfølging når de utsettes for vold og trusler på eller relatert til jobb. Det er bekymringsfullt at en stor andel helse- og sosialarbeidere opplever vold, trusler og trakassering i arbeidshverdagen.

Rødt ønsker å styrke barnevernet og har vedtatt flere tiltak knyttet til dette. Rødt vil sikre bemanning slik at det er en øvre grense på 15 barn per ansatt i barnevernet, og på sikt styrke bemanningen ytterligere slik at barnevernet sikres tverrfaglig og god bemanning. Kompetansestyrking er viktig, men det hjelper ikke om det ikke er nok ansatte til å gjøre jobben. I tillegg må kommunene få styrket sin økonomiske ramme slik at man får en helhetlig styrking av tjenestene rundt hvert enkelt barn og hver enkelt familie.

Rødt ønsker mer politisk og faglig styring av offentlig sektor og vil avvikle New Public management eller tilsvarende markedsløsninger. Vi må bort fra målstyring hvor penger er det viktigste kriteriet, og heller legge større vekt på faglighet og kvalitet i tjenestene. Flere avgjørelser må tas på lavere nivå i organisasjonene. Da må avdelinger og virksomheter ha ressurser, tid og kompetanse til nettopp dette.
Personlig mener jeg også at avstanden mellom øverste leder og ansatte i miljø i mange offentlige seksjoner og etater er for stor. Mer tillitsbasert ledelse må også bety kortere vei fra øverste til laveste nivå i f.eks. kommunen. I tillegg må det offentlige bli flinkere på å bruke egen kompetanse fremfor eksterne konsulenter. Flere tjenester og områder i egenregi gir også mindre behov for kontrollering. Det er ikke mulig å gjennomføre tillitsreform med stort innslag av private aktører.