Vernepleiere er autorisert helsepersonell

Ja, vernepleieren er autorisert helsepersonell jf. helsepersonelloven4 (hpl.) § 3, jf. § 48.

En autorisasjon er en godkjenning fra offentlig myndighet om at de krav som følger av yrkestittelen er oppfylt. Hvilke oppgaver vernepleieren kan og skal gjøre vil avhenge av hvor vernepleieren er ansatt, og tjenestens behov. Det er ingenting i veien for at vernepleieren kan få opplæring i ulike prosedyrer som tradisjonelt har vært forbundet med andre profesjoner. Dette vil være nødvendig eksempelvis i arbeid på sykehjem og i hjemmetjenesten. Hvilke oppgaver som skal kunne gjennomføres er til enhver tid avhengig av det tjenstenslige behov og forsvarlighetsvurderingen, uavhengig av yrkestittel. Grad av opplæring og veiledning vil for alt helsepersonell være avhengig av hva de har praktisert, og hvor lenge de har praktisert etter endt utdanning. En vernepleier som har arbeidet i barneverntjenesten i mange år, vil ha behov for å friske opp kunnskap og ferdigheter i forbindelse med å gjennomføre medisinskfaglige prosedyrer før en får oppgaver i ny stilling på et sykehjem for eksempel.

For mer utfyllende informasjon:
Rapport: Vernepleier som autorisert helsepersonell og rettsanvender kap. 4.1. s.35

Vernepleiere har både helse- og sosialfaglig kompetanse, og autorisasjon som helsepersonell.

Vernepleieren er en helse- og sosialarbeider. Utdanningen er en treårig bachelorgrad og består av både teori- og praksisstudier. Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. Utdanningen retter seg særlig mot personer med utviklingshemming og andre med kognitive funksjonsnedsettelser, og habilitering, rehabilitering og målrettet miljøarbeid.

Vernepleieren bistår personer med ulike fysiske, psykiske, sosiale og kognitive
utfordringer og bidrar til medvirkning, tilrettelegging for hverdagsmestring og økt livskvalitet i et livsløpsperspektiv. Empowerment, selvbestemmelse og ivaretagelse av grunnleggende
rettigheter er sentralt i arbeidet.

Vernepleiere jobber ofte innenfor helse- og sosialsektoren, som for eksempel kommunale helse- og omsorgstjenester, dagtilbud eller i spesialisthelsetjenesten. Og en finner de innen rusomsorg, psykisk helsearbeid, i skole og barnehage eller i NAV. Noen jobber også i privat sektor.

Mer utfyllende informasjon om forskrift med læringsbyttebeskrivelser.

Ja det kan de!

FO får noen ganger spørsmål ved vernepleierens kompetanse knyttet til enkelte arbeidsoppgaver som medisinskfaglige prosedyrer, om for eksempel en vernepleier ta blodprøver, eller ved utlysning av stillinger. Hvilke oppgaver vernepleieren kan og skal gjøre vil derfor avhenge av hvor vernepleieren er ansatt, og tjenestens behov.

Vernepleiere kan få opplæring i ulike prosedyrer som tradisjonelt har vært forbundet med andre profesjoner. Dette vil være nødvendig for eksempel ved arbeid på sykehjem og i hjemmesykepleietjenesten. Vernepleiere har med andre ord ingen begrensninger i sin autorisasjon som sier at det er prosedyrer som ikke kan gjennomføres av en vernepleier. Vernepleiere kan utføre de prosedyrer som er delegert fra behandlende lege, og skal delta i opplæring der tjenestens behov tilsier dette.

En vernepleiere med nødvendig opplæring kan dermed håndtere og administrere medikamenter, prosedyrer og behandling, enten det er blodprøver, urinprøver, delta i undersøkelser og behandling i form av medisinering per os, subkutane eller intravenøse injeksjoner mv.

Eksempel om vernepleiere og vaksinering i forbindelse med pandemien.

For mer utfyllende informasjon:
Rapport: Vernepleier som autorisert helsepersonell og rettsanvender kap. 1.1. s.9

Svaret er ja, det er ingen begrensinger i hva vernepleiere kan ha av ansvar og oppgaver innenfor ulike tjenester.

Ansettelser og vurdering av kompetansebehov er først og fremst arbeidsgiver ansvar å vurdere utfra brukernes behov, og lovkrav til tjenestene.

Dette skal gjøres i samarbeid med tillitsvalgte som har medvirkningsrett. Ansvarlig kommune, tjeneste og leder har ansvar for å sikre riktig, tilstrekkelig og tverrfaglig kompetanse for å utøve tjenestene de har ansvar for. Noen ganger får FO spørsmål som viser at arbeidsgivere ofte kjenner sykepleierens kompetanse bedre enn vernepleiernes, og det kan være en grunn til at sykepleiere ofte foretrekkes i utlysninger.

For mer utfyllende informasjon:
Rapport: Vernepleier som autorisert helsepersonell og rettsanvender kap. 4.1 Hpl § 4 (s. 35)

Svaret er ja.

Vernepleiere kan ha ulike typer lederstillinger, og det er mange eksempler på det. Vi finner vernepleiere som er ledere for sykehjem, hjemmebaserte tjenester, virksomhetsleder, skolesjefer m.m.

For mer utfyllende informasjon:
Rapport: Vernepleier som autorisert helsepersonell og rettsanvender kap. 4.1 Hpl § 4 (s. 35)

Ja en vernepleier kan miste eller bli fratatt autorisasjonen sin.

De vanligste årsakene til at helsepersonell mister autorisasjonen er at de ruser seg, misbruker pasienter/brukere seksuelt og utøver vold. Konsekvenser av å miste autorisasjonen er at en ikke kan bruke yrkestittelen, være ansatt i en stilling eller utføre oppgaver som krever autorisasjon eller gjennomføre studier som krever autorisasjon. Det innebærer tap av mulighet til å utøve yrke. Dette kan være mer alvorlig enn å bli oppsagt i jobben, fordi oppsigelse ikke betyr at man ikke kan søke arbeid i andre virksomheter. Du kan lese mer om vernepleiere som mister autorisasjon her. Statens helsetilsyn vurderer tilsynssaker rettet mot vernepleiere og fratar eventuelt autorisasjon.

Mister du din autorisasjon som vernepleier er det mulig å få den tilbake etter noen år. Det er Statens helsetilsyn som vurderer også dette. Du kan finne mer informasjon om hvordan du kan få tilbake din autorisasjon her.

Vernepleiere må ha kompetanse i å forstå betydningen av pliktene lovgiver har pålagt dem som helsepersonell, og rettighetene brukerne har. I dette arbeidet er vernepleieren ikke bare profesjonsutøver, men også rettsanvender.

Vernepleieren skal i tillegg til å yte gode forsvarlige tjenester, også vurdere om personen dette gjelder har et helhetlig tjenestetilbud, som imøtekommer behovet for tjenester. Det innebærer en løpende vurdering av om personen får tjenestene
vedkommende har rett til og krav på. I denne prosessen er vernepleieren en rettsanvender. Lovgiver har gitt rettslige rammer for vernepleierens yrkesutøvelse, og vernepleieren kan ikke ta beslutninger på grunnlag av hva som vurderes mest hensiktsmessig eller formålstjenlig. Det er gjeldende rettsregler som styrer hvilke beslutninger og faktiske handlinger vernepleieren skal eller kan ta.

For mer utfyllende informasjon:
Rapport: Vernepleier som autorisert helsepersonell og rettsanvender kap. 1.2 Vpl som rettsanvender (s. 12).