Sammenbrudd i pensjonsforhandlingene om særaldersgrenser

–Tilbudet fra regjeringen er rett og slett for dårlig, og avvikler i praksis særaldersgrensene over tid. Regjeringen setter pensjonen til over to hundre tusen arbeidstakere i spill. Det kan vi ikke være med på, sier Peggy Hessen Følsvik, første nestleder i LO.

Les også i FriFagbevegelse: LO, Unio og YS trekker seg fra forhandlingene om særaldersgrenser
 
I 2018 ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny offentlig tjenestepensjon. I avtalen var det klart at det måtte avtales egne pensjonsløsninger på plass også de som er omfattet av særaldergrenser. Arbeidet med slike løsninger har pågått over tid og fristen for å sluttføre har vært utsatt flere ganger. Onsdag strandet forhandlingene mellom Regjeringen og LO, YS og Unio om særalderspensjon for flere hundre tusen offentlig ansatte.

Mange vernepleiere og miljøterapeuter i FO er berørt av disse ordningene.

Les mer på aftenposten.no: 13 spørsmål og svar om særaldersgrenser.

Likestillingsproblem

Det er mye oppmerksomhet på politi og militæret når det snakkes om særaldersgrenser. Faktum er imidlertid at mange kvinnedominerte yrker er berørt.

– Vi snakker om kvinner i offentlige stillinger. Ansatte som utfører viktige samfunnsoppgaver. Kvinner i hjertet av velferdsstaten. De som ivaretar de mest sårbare, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.


SKUFFET: FO-leder Mimmi Kvisvik er bekymret for pensjonen til mange kvinner i offentlig sektor.

Hun er skuffet over at Arbeids- og sosialministeren ikke kom arbeidstakerne i møte.

– Disse kvinnene jobber under sterkt fysisk og emosjonelt press. Særaldergrensen ble innført i 1956, nettopp på grunn av store belastninger. De belastningene har ikke blitt mindre. Tvert imot. Arbeidspresset er større enn noen gang, fortsetter Kvisvik.

Hun advarer nå om at at regjeringen skyver denne gruppen med viten og vilje inn i en elendig pensjonsordning.
 

Nye forhandlinger krever vilje fra regjeringen

Det er ikke avtalt nye forhandlinger, men begge partene var onsdag kveld åpne for videre dialog.

– Vi er når som helst beredt til å komme tilbake til forhandlingsbordet, men det forutsetter vilje fra regjeringen til å gi folk en anstendig, livsvarig pensjon, sier LO-nestleder Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.
 

Dette må du vite om særaldersgrenser

Mange stillinger i ulike tjenesteområder i offentlig sektor har i dag særaldersgrense. Det kan være jobber som er uvanlig fysisk eller psykisk belastende, eller som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Flere hundre tusen ansatte i offentlig sektor har særaldersgrenser på 60, 63 eller 65 år. Alle har også hatt mulighet til å gå av inntil tre år tidligere, hvis summen av tjenestetid og alder er 85 år eller mer. Det vil for eksempel si at en person med 60 år særaldersgrense har kunnet gå av med pensjon når de er 57 år. (85-årsregelen)

3. mars 2018 undertegnet partene avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Der står det at det også i framtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrenser. Det ble også fastslått at de som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser ikke skal komme urimelig ut sammenliknet med andre grupper.
Forhandlingene om særaldersgrenser er en sluttføring av pensjonsreformen.

For LO har det vært viktig at de som har plikt til å fratre før ordinære aldersgrense ikke skal tape pensjonsnivå på grunn av det. De må både være sikret en trygg tidligpensjon og en anstendig livsvarig pensjon .

En av utfordringene har vært at personer med særaldersgrense på grunn av levealdersjusteringen vil få lave pensjonsnivåer på sikt. Det må finnes varige løsninger som tar hensyn til dette. Det har vært viktig å finne løsninger som kan virke på lang sikt og løsninger som sikrer pensjonsnivået til de eldste årskullene med særaldersgrense.