Pensjon

Pensjonssystemet i Norge består av tre hovedelementer. Folketrygden ligger i bunnen og gjelder alle. I tillegg kommer tjenestepensjon i ulike varianter, og på toppen kommer individuell sparing. Dessuten fins AFP (avtalefestet pensjon) og ulike former for uføre- og etterlattepensjoner.

Folketrygden

Folketrygden er grunnmuren i pensjonssystemet. Alle som bor eller jobber i Norge får som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden. Den omfatter dermed så godt som alle og utbetales av Nav. Staten setter av en andel av det du tjener hvert år, gjennom skatten du betaler.

Offentlig tjenestepensjon

De fleste kommuner, fylkeskommuner, staten, helseforetak og bedrifter med tilknytning til offentlig sektor har inngått avtale om offentlig tjenestepensjon for sine ansatte.
Det er arbeidsgiveren din som melder deg inn i ordningen. Arbeidsgiverne betaler mesteparten av utgiftene til pensjonsordningen, men du bidrar også. De fleste arbeidstakere blir trukket to prosent av lønnen til pensjonsinnskudd.

Våren 2018 sa medlemmene ja til ny pensjonsordning. Ordningen vil gjelde for de som er født i 1963 eller senere. De som er født i 1962 eller før, beholder dagens ordning.

Les mer: Dette betyr den nye pensjonsavtalen for deg

Les mer om rettighetene dine som ansatt i offentlig sektor på nettsidene til KLP og SPK.

Privat tjenestepensjon

Fra 2006 har det vært pålagt at alle arbeidstakere skal ha en pensjonsordning gjennom arbeidsgiver. Denne kommer i tillegg til folketrygden. Minstetrekket ligger på to prosent, men flere virksomheter har valgt en høyere prosentandel. Det betyr at arbeidsgiveren din setter av minst to prosent av lønnen din til pensjonssparing. Det fins mange ulike tjenestepensjonsordninger.

Hybridpensjon

Hybridpensjon er den nyeste og mest moderne modellen for tjenestepensjon vi har i Norge.  Den er en mellomting mellom ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon. Fagbevegelsen har tatt hybridpensjon positivt imot både i privat og offentlig sektor fordi den har en rekke fine kvaliteter. Hybridpensjon er forutsigbar, den er livsvarig og den gir en lik pensjon for kvinner og menn.

Uføretrygd

Alle som blir minst femti prosent varig ufør har rett til uføretrygd fra folketrygden. Det tar ofte lang tid før en slik pensjon blir innvilget. Ved årsskiftet 2014/2015 kom det nye regler som skal gjøre det lettere å kombinere uføretrygd og jobb.

Les mer om uføretrygd hos Nav

Ansatte i offentlig sektor har i tillegg rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, hvis de har en uføregrad på over 20 prosent.

I privat sektor har en del arbeidstakere uføreforsikring betalt av arbeidsgiver, men ikke alle. Anslagsvis kommer en halv million yrkesaktive nordmenn dårligere ut fordi de har uføredekning kun gjennom folketrygden.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP står for avtalefestet pensjon. Det er en ordning som gjør det mulig å gå av med pensjon allerede når du blir 62 år. For å ha mulighet til du være omfattet av en tariffavtale som har denne ordningen, og det er foreløpig stor forskjell på AFP-ordningene i privat og offentlig sektor.

I den offentlige AFP-ordningen utbetales AFP i stedet for annen pensjon fra 62 år og fram til man når aldersgrensen, enten 65 eller 67 år. I privat sektor er AFP en livsvarig ytelse, som kommer som et tillegg til penger fra tjenestepensjon og/eller folketrygden. I offentlig sektor er det imidlertid avtalt at AFP-ordningen skal legges om slik at den vil ligne mer på hvordan det er i dag i privat sektor.

Les mer om dette på KLPs hjemmesider

Spør din nærmeste tillitsvalgte, lederen din eller personalkontoret på arbeidsplassen.

Hvor mye du får i pensjon er avhengig av hvor lenge du har jobbet, hvor du har jobbet og hvor mye du har tjent. Et nyttig sted å begynne er å gå inn på  NAV.no og logge deg inn på «Ditt NAV». Klikk så på «Din Pensjon». Her kan du se hva du har tjent opp i pensjon, beregne pensjonen din og søke om pensjonsytelser.

Et første sted å ta kontakt hvis du ønsker informasjon om pensjon og tjenestepensjon er personalavdelingen til din arbeidsgiver. Du kan også kontakte NAV og tjenestepensjonsleverandøren/e du er tilknyttet gjennom ditt/dine arbeidsforhold.

Det er komplisert å beregne pensjon, og man bør få bistand av de har nødvendig informasjon og kompetanse.

Du kan starte å ta ut alderspensjon fra folketrygden når du er mellom 62 og 75 år. For å ta ut alderspensjon før du er 67 år, må du ha tilstrekkelig høy opptjening. Les mer om dette hos NAV.

Hvis du skal slutte å jobbe og ta ut tjenestepensjon må man sjekke mulighetene med den aktuelle tjenestepensjonsleverandøren (f.eks. KLP eller SPK). Det er spesielle regler for de som er omfattet av særaldersgrense. Noen av FOs medlemmer har særaldersgrense på 65 år.

AFP står for avtalefestet pensjon. Det er en ordning som gjør det mulig å gå av med pensjon allerede når du blir 62 år. For å ha mulighet til du være omfattet av en tariffavtale som har denne ordningen, og det er foreløpig stor forskjell på AFP-ordningene i privat og offentlig sektor.

I den offentlige AFP-ordningen utbetales AFP i stedet for annen pensjon fra 62 år og fram til man når aldersgrensen, enten 65 eller 67 år. I privat sektor er AFP en livsvarig ytelse, som kommer som et tillegg til penger fra tjenestepensjon og/eller folketrygden. I offentlig sektor er det imidlertid avtalt at AFP-ordningen skal legges om slik at den vil ligne mer på hvordan det er i dag i privat sektor.

Les mer om dette på KLPs hjemmesider