Uravstemning: Nå kan du stemme over forhandlingsresultatet i kommuneoppgjøret

Alle FOs medlemmene som jobber i en kommune eller fylkeskommune (tariffområde KS) får tilsendt uravstemningen på e-post. Er du ansatt i Oslo kommune gjelder dette ikke deg, ettersom Oslo kommune er et eget tariffområde.

Enighet i kommuneoppgjøret: FO anbefaler å stemme ja til resultatet

LO Kommune, YS Kommune, Unio Kommune og KS kom natt til 16. september til enighet i forhandlingene i kommuneoppgjøret. Alle medlemmene til FO i kommunal sektor (KS) skal nå stemme over resultatet.

Det enkelte medlem skal stemme ja, nei eller blankt i uravstemningen.

Uravstemningen i FO gjennomføres kun via questback. Man kan bare stemme én gang. Medlemmene får tilsendt lenke til uravstemningen per e-post. Ta kontakt med forbundskontoret hvis du ikke har fått slik e-post.

Fristen for å avlegge stemme er satt til 15. oktober kl.12.00.

• Arbeidsutvalget i FO anbefaler medlemmene å stemme JA til resultatet.

LES DETTE: FO har utarbeidet et eget uravstemningsdokument der hovedinnholdet i forhandlingsresultatet er gjengitt. Les det her. (PDF, 135KB)

SE OGSÅ: For en fullstendig oversikt over forhandlingsresultatet må uravstemningsdokumentet leses i sammenheng med vedlegget til protokollen. Les det her. (PDF, 335KB)

Har du spørsmål om resultatet i kommuneoppgjøret, ta kontakt med din lokale tillitsvalgte eller fylkesavdeling.

Slik var det økonomiske utgangspunktet for forhandlingene i kommunal sektor i år

Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger. Koronasituasjonen har gjort at den økonomiske ramma som frontfaget satte for oppgjøret ble historisk lav for et hovedoppgjør i nyere tid, kun 1,7 prosent.

Alle tariffområder ser hen til denne ramma når de forhandler, men alle må også trekke fra lønnsoverhenget sitt og forventet lønnsglidning når de skal regne ut hvor store tillegg de kan gi.

• Lønnsoverhenget er forskjellen mellom lønnen ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønnen året før, dvs. lønnsøkning som man allerede har fått.
• Lønnsglidning er summen av lønnstillegg som foregår i løpet av året uten at det bestemmes i tariffoppgjøret, f.eks. ansiennitetsopprykk, nytilsetting eller lønnsopprykk etter 4.2.2, 4.2.3 og 4.2.4.

I kommunal sektor hadde vi med oss et lønnsoverheng på 1,3 prosent til årets oppgjør grunnet lønnstilleggene som ble avtalt i fjor. I tillegg kommer lønnsglidning på 0.3 prosent. Dermed var 1,6 prosent av rammen bundet opp, og det var bare 0.1 prosent igjen av friske midler til fordeling.

Den økonomiske ramma er altså ikke hva den enkelte arbeidstaker får i lønnstillegg fra 1.9.2020. Det er summen av lønnsoverheng til 2020, anslag lønnsglidning i 2020 og tarifftillegg i 2020 som til sammen utgjør den økonomiske ramma på 1,70 prosent.

Dette betyr at partene aldri «starter på null» når forhandlingene begynner, siden noe alltid vil være brukt gjennom lønnsoverheng og anslått lønnsglidning. Et overheng til 2020 betyr at tarifftillegg og andre lønnsendringer i 2019, slår ut på lønnsveksten i 2020. Dette kan illustreres slik:

• Hvis en arbeidstaker i 2019 fikk et tillegg per 1. mai på 15.000 kroner, vil årslønna til vedkommende ved slutten av året være 5.000 kroner høyere enn gjennomsnittet for alle månedene i 2019. Det er denne differansen som kalles lønnsoverheng, og som dermed virker inn på lønnsveksten i 2020.
• Det betyr at lønnstillegget på 15.000 kroner per 1.5.2019 gir bidrag på 10.000 kroner til lønnsveksten fra 2018 til 2019, og et bidrag på 5.000 kroner til lønnsveksten fra 2019 til 2020, i form av overheng til 2020. Det særskilte lønnstiltaket for arbeidstakere i stillinger med krav om med 3- og 4-årig U/H-utdanning (blant annet sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere og adjunkter) samt fagarbeiderstillinger som ble gitt pr. 1. juli i fjor, har også påvirket overhenget til 2020.

I tariffoppgjøret i 2020 er det avtalt at lønnstillegg skal gis med virkning per 1.9.2020. Kronetilleggene som blir gitt per 1.9.2020 utgjør i gjennomsnitt 0,3 prosent av den enkeltes grunnlønn. For noen arbeidstakere noe mer, og for andre noe mindre. For ledere i kapittel 4 blir det gitt et prosenttillegg på 0,3 prosent. Når lønnstillegg gis per 1. september, har det virkning i fire av årets 12 måneder. Derfor gir det et bidrag til årslønnsveksten på 4/12*0,3 % = 0,1 prosent.

Har du spørsmål om resultatet i kommuneoppgjøret, ta kontakt med din lokale tillitsvalgte eller fylkesavdeling.