Unge uføre doblet: – Vi trenger et paradigmeskifte, mener FO

– Dette er en urovekkende utvikling. Vi har ikke råd til at så mange unge faller utenfor arbeidslivet, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han la fram rapporten om unge uføre 26. august. 

Riksrevisjonen mener at det er kritikkverdig at den arbeidsrettede bistanden rettet mot unge mellom 18 og 30 ikke får flere ut i arbeid. Undersøkelsen viser blant annet at den arbeidsrettede bistanden ikke er godt nok tilpasset unge utenfor arbeidslivet.

– Mange av dem kan og vil jobbe, og myndighetene må sørge for at de får mulighet til det, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.

FO ikke overrasket over Riksrevisjonens funn

Rapporten viser en dobling i unge som mottar uføretrygd fra 10 000 i 2010 til over 20 000 i 2023. Dermed har Norge flest uføre, sammenlignet med de andre OECD-landene. Forbundsleder Marianne Solberg mener at rapporten bekrefter FO bekymring, nemlig at myndighetene ikke klarer å følge opp de unge godt nok.

Solberg trekker fram fire funn som understreker dette:

• Økning i stønadsmottakere: At antallet unge som mottar arbeidsavklaringspenger og uføretrygd øker betydelig, og andelen unge som mottar slike ytelser, er høyere i Norge enn i andre OECD-land.
• Utilstrekkelig arbeidsrettet bistand: Den arbeidsrettede bistanden fra myndighetene bidrar ikke nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning.
• Manglende tilpasning: Den arbeidsrettede bistanden er ikke tilstrekkelig tilpasset unge utenfor arbeidslivet.
• Mangel på helhetlig oppfølging: Måten som Nav og helsetjenesten følger opp unge med psykiske lidelser på, er ikke tilstrekkelig helhetlig og koordinert.

– Dette er en problemstilling som vi har vært opptatte av lenge. Det er en samfunnsoppgave å gi alle muligheten til å bidra, basert på deres egne ressurser og kompetanse, sier Solberg.

LES OGSÅ: Flere unge voksne faller utenfor: – Vi må hjelpe folk utenfor Nav-kontorene

Trengs helhetlig innsats

På landsmøtet lanserte FO sitt Kompass for en ny sosialpolitikk, der trekkes det frem viktigheten av å gi unge muligheten til å delta i arbeidslivet. Solberg mener at arbeidsinkludering må være et premiss i alle deler av samfunnet, og er avhengig av godt samspill og samarbeid. 

– Skolen må være mangfoldig, slik at den passer for alle. Samarbeidet mellom skolen og Nav må være god, og kommunene må stille med nok sommerjobber og praksisplasser for å gi arbeidserfaring. I tillegg må vi jobbe målrettet for å gi god og helhetlig hjelp til dem som står utenfor arbeidslivet, sier FO-lederen.

Samtidig understreker hun viktigheten av egne krafttak for å få unge i jobb.

– Unge under 30 år må få tett og tilpasset hjelp til å komme i arbeid. Nav-ansatte må gis tillit og fleksibilitet til å kunne lage tilpassede løp for unge, og ungdomsgarantien må fylles med innhold og følges opp, sier Solberg.FO mener det må gjennomføres en kartlegging av unge under 30 år utenfor studier, arbeid og Nav-ytelse for å finne ut hvordan vi kan gi bedre oppfølging av denne gruppen. Solberg gjentar FOs krav om et paradigmeskifte i arbeidslinja, ved at målsettingen må endres fra plikt til rett til arbeid.

SE LS-UTTALELSEN: Arbeidslinja – fra plikt til rett
FORSKERFROKOST: Hvordan opplever unge å være syk og under arbeidsavklaring?

– Vi må endre fokus fra enkeltindividets plikt til å arbeide, til mer forebyggende og bred sosialpolitisk innsats for å motvirke arbeidsløshet og utenforskap. Trygd og ytelser må holdes på et verdig nivå så arbeidsløshet ikke betyr fattigdom for den enkelte, sier Solberg.

FO støtter revisjonens anbefalinger

Riksrevisjonen kommer med flere anbefalinger for å få flere unge uføre ut i arbeid, som også får støtte fra forbundet.

FO trekker særlig frem: 

1. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følgjer opp at arbeids- og velferdsetaten i større grad tilpassar verkemiddel og tiltak etter behova til dei unge
2. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følgjer opp den plikta arbeids- og velferdsetaten har til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakarar under 30 år
3. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sørgjer for at arbeids- og velferdsetaten oppfyller krava i ungdomsgarantien om individuelt tilpassa oppfølging, slik at fleire unge får høve til å kome i ordinært arbeid
4. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet forsterkar arbeidet med å sikre betre samhandling, slik at dei unge med samansette utfordringar får ei meir heilskapleg og koordinert oppfølging, noko som inneber å:
   1. halde fram arbeidet med å byggje ned kjende barrierar for samhandling
   2. gjere felles satsingar og strategiar betre kjende i Nav og helsetenesta

Forbundsledelsen vil fortsette å følge opp saken.