Styrket medbestemmelse i staten  

Partene ble i dag enige om en ny hovedavtale i staten. – Det er svært gledelig at forhandlingene førte til at vi har fått en ny og modernisert hovedavtale, sier Marianne Solberg, nestleder i FO og medlem av LO Stats forhandlingsutvalg.  

- Vi gikk til forhandlingene med krav om en styrket medbestemmelse i staten, og det har vi fått til, sier Marianne Solberg.  

Styrket medbestemmelse 

Det er spesielt delen om praktiseringen av hovedavtalen ute i virksomhetene, som har blitt styrket. Teksten om de lokale tilpasningsavtalene (lokal avtale om medbestemmelse) har blitt samlet i et eget kapittel, og plikten de lokale partene har til å inngå tilpasningsavtale og hva disse avtalene skal inneholde, har blitt tydeliggjort.  

- Tidligere har det vært et problem at en del virksomheter i staten ikke har hatt tilpasningsavtaler, det håper vi det blir en slutt på nå, sier Solberg. Vi ser også på medbestemmelsen, som de tillitsvalgte har gjennom hovedavtalen, som en viktig del av tillitsreformen til Støre-regjeringen, fortsetter Marianne Solberg.  

- Denne reformen skal bidra til å fjerne unødvendig rapportering og detaljstyring, og bidra til å øke handlingsrommet til de som jobber i førstelinjen. Å styrke partsforholdet og rollen til de tillitsvalgte er også en del av reformen. For å få det til, er det ikke nok med en ny hovedavtale. Arbeidsgiver må også styrke praktiseringen av hovedavtalen, poengterer Marianne Solberg.     

Aktivitets- og redegjørelsesplikten 

For FO er likestilling alltid et viktig spørsmål, og den nye hovedavtalen har blitt oppdatert i forhold til endringene i likestillings- og diskrimineringsloven som gjelder aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). I den nye avtalen understrekes det at arbeidet med ARP skal skje i samarbeid med de tillitsvalgte. Ifølge aktivitets- og redegjørelsesplikten skal virksomhetene jobbe mot diskriminering når det gjelder rekruttering, lønns- og arbeidsforhold, forfremmelser, tilrettelegging og muligheten til å kombinere jobb og familieliv.   

- Det er viktig at både ledere og tillitsvalgte setter seg inn i aktivitets- og redegjørelsesplikten, og bruker ARP-veilederen som ligger på Bufdirs hjemmesider, sier Marianne Solberg.  

Alle må være enige 

Forhandlinger om hovedavtalen er langt fra det samme som et lønnsoppgjør. Mens et lønnsoppgjør havner hos Riksmekleren ved uenighet, og streikespøkelset ligger i bakgrunnen, er forhandlinger om hovedavtalen avhengig av enighet fra alle hovedsammenslutningene og staten.  

- Det er mye tautrekking, men ingen sanksjonsmuligheter hvis partene ikke blir enige, sier lederen av LO Stat, Egil André Aas. 

Dette er også årsaken til at Hovedavtalen i staten ikke har blitt forandret siden 2016. Den gang kun med noen få tekstendringer. Samfunnsutviklingen endres raskt, og Hovedavtalen hadde store behov for oppdateringer. Nå er store deler av avtalen modernisert. 

- Det er ikke til å legge skjul på at vi hadde forventninger til årets forhandlinger, spesielt i lys av regjeringens ambisjoner for tillitsreformen. Vi klarte å lande en ny avtale, og er godt fornøyd med resultatet, sier Egil André Aas. 

Arbeidslivets grunnlov 

Hovedavtalen regulere hvordan arbeidsgivere og tillitsvalgte skal samhandle, og er en del av kjernen i den norske modellen. Medbestemmelse og et godt partssamarbeid i de enkelte virksomhetene danner samtidig et bedre faglig grunnlag for styring av statlig sektor. 

- Nærhet til beslutninger, både for ansatte og brukere, er avgjørende for både kvalitet og tillit. Medbestemmelse skal bidra til økt kvalitet i oppgavene, god tillitsbasert ledelse og et godt forhold til innbyggerne, poengterer Egil André Aas. 

De viktigste endringene i Hovedavtalen i staten har kommet på disse områdene: 

•  Tillitsvalgtes medbestemmelse. 
• Ledernes rolle i partsarbeid.  
• Tilpasningsavtaler i virksomhetene. 
• Omstilling, drøfting og forhandlinger. 
• Kompetanseutvikling. 
• Digitalisering og kunstig intelligens. 
• Mangfold, likestilling, diskriminering og tilrettelegging. 
• Bærekraft, natur og miljø.