Statsbudsjettet svikter de fattigste

Det var knyttet mange forventningert til den sosiale profilen på statsbudsjettet som ble lagt frem fredags morgen.

– Vi trenger en krisepakke mot fattigdom, krevde FO-leder Mimmi Kvisvik før budsjettet ble presentert torsdags kveld.

– Mange har det ekstremt krevende nå, og de sosiale problemene vokser. Da trenger vi en tydelig sosial profil i statsbudsjettet, og en helhetlig sosialpolitikk. Gjør vi ikke noe med de voksende forskjellene nå, kan samfunnet vårt bli drastisk forandret i løpet av få år, advarte hun i Dagsavisen.

Noen krisepakke var det likevel ikke mulig å spore da budsjettet ble lagt frem kl. 09.00 fredags morgen, tross en økning på 71 milliarder på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Kvisvik ber politikerne lytte til FOs medlemmer i førstelinjen, som vet hvilke sosialpolitiske tiltak som trengs.

– Medlemmene våre jobber i velferdsstatens førstelinje. De kjenner hvor skoen trykker i NAV, barnevernet, oppvekstsektoren, helsevesenet og tjenester innen rus og psykisk helse. Vi vet hvor viktig det er å løse sosiale problemer før de vokser seg for store. Dessverre mangler budsjettet en tydelig krisepakke mot fattigdom, sier hun til VG.

Fjerner ikke matkøene

– Vi har først og fremst vært opptatt av å leite etter én ting: Hvordan vil statsbudsjettet hjelpe de som har aller minst? Når vi vet at folk dropper måltider og sitter og fryser, må det mer til enn dette, sier Kvisvik til Fontene.

– Når du i utgangspunktet har mindre enn du trenger, havner man enda mer i minus når prisene øker. For å sørge for at alle har råd til mat og strøm, må vi heve de statlige ytelsene og øke sosialhjelpen, utdyper hun i Dagsavisen. Kravene trekkes også frem av Eunar Tho, på lederplass i Haugesunds Avis.

LES MER: Kritiserer manglende fattigdoms-grep: − Mange har det ekstremt vanskelig
SE OGSÅ: – Vi er så skuffet. Dette er ikke et budsjett som bekjemper fattigdom

Kvisvik sier til NTB at budsjettet ikke løser de store sosiale problemene folk opplever.

Den siste tiden har mange måtte gå tomhendt fra matsentralene. FO-lederen mener at så lenge ytelsene ikke strekker til, må i det minste matsentralene sikres nok midler til å hjelpe dem som sliter mest.

– Alle skal ha råd til mat på bordet, og når ytelsene ikke strekker til, må vi sette av midler til å dekke det voksende behovet for matutlevering, sier Kvisvik.

Hun får støtte av SV-leder Kirsti Bergstø.

– Dette budsjettet får ikke folk ut av fattigdom, sier Bergstø, som også er medlem av FO.

– Når dyrtiden tynger og folk sliter med høye priser, regninger og renter, da er det omfordeling som trengs. De som har minst sliter mest, samtidig som de med vanlige inntekter ikke får endene til å møtes. Det er en situasjon som krever store grep, sier SV-lederen til FriFagbevegelse.

LES MER: Statsbudsjettet svikter de fattige
SE OGSÅ: SV om budsjettet: Fjerner ikke matkøene

Kriser rammer hardest dem som har flest utfordringer fra før. Derfor har FO også vært særlig opptatt av hvordan dyrtiden slår ut for barn og unge, og tiltak i statsbudsjettet som styrker det forebyggende arbeidet og barnevernstjenesten. 

Historisk økning i støtte til statlig barnevern

Regjeringen vil øke bevilgningene til det statlige barnevernet med 570 millioner kroner. Det viser at regjeringen ser på barnevern som en viktig del av beredskapen, mener Ole Henrik Kråkenes fra FOs forbundsledelse.

– Vi er veldig fornøyd. Dette er et godt budsjett for barna som trenger hjelp fra barnevernet. Regjeringen viser at de er villige til å sette av midler til et viktig område for en målgruppe vi ellers ikke hører så mye fra, sier Kråkenes.

LES MER: Jubler for mer penger til det statlige barnevernet
SE OGSÅ: Alle FOs krav til Statsbudsjettet 2024 (15. februar 2024)

FOs medlemmer i barnevernet forteller at de har står i en krevende situasjon. Mange er bekymret for nedskjæringer. De økte bevilgningene betyr at de ansatte kan gå inn i 2024 uten å måtte kutte, mener Kråkenes.

– Det betyr alt at det offentlige kan tilby tilpasset hjelp til barn som ikke kan bo hjemme, sier han.

FO understreker at denne satsingen også er viktig for arbeidet som gjøres i kommunalt barnevern, og holder fast på viktigheten av å prioritere forebyggende arbeid som en del av Barnevernsreformen.

– Det er fortsatt behov for ekstra midler til å styrke kommunenes omstilling i tråd med målene i Barnevernsreformen. Vi trenger gode forebyggende tjenester for å kunne fange opp barn som trenger ekstra støtte og hjelp. Forebygging og barnevern må fungere sammen for å sikre barn og familier god oppfølging, sier Kråkenes.

Endringer i statsbudsjettet som blir viktige for FOs medlemmer

FOs medlemmer jobber i førstelinjen av mange, svært forskjellige velferdstjenester. Derfor er det flere forslag til endringer i statsbudsjettet, som vil være relevante, som ikke er listet opp under.

• 82,4 millioner kroner til 500 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i 2024. Plassene er en del av regjeringen sin fireårige opptrappingsplan på om lag 2000 plasser frem mot 2027.   
• 30 millioner mer til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Flere funksjonshemmede får mulighet til å få en lønnet assistent som hjelper til med praktiske gjøremål på jobb. 
• 18,7 millioner kroner til å prøve ut to modeller for samhandling mellom Nav og kommunehelsetjenesten for personer med milde til moderate psykiske helseproblemer, rusproblemer og muskel- og skjelettplager. 
• 205 millioner kroner til ungdomsgarantien i NAV. Pengene skal brukes på oppfølging av unge som har falt utenfor, slik at de kan komme inn i arbeidslivet. 
• 82,5 millioner kroner mer til forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Ordningen skal teste om tett arbeidsrettet oppfølging og trygdejustert lønn kan føre til at flere personer under 30 år kan være i arbeid. Disse personene ville ellers hatt full uføretrygd.  
• Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse. 110 millioner kroner til døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser. 250 millioner kroner for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet.  
• Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning til sykehusene på 2,2 milliarder kroner. Budsjettforslaget legger til rette for kortere ventetider, styrket psykisk helsevern og samhandlingstiltak i Helse Nord. 
• Regjeringa foreslår å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med om lag 570 millioner kroner. Det bevilges også midler til å omstille og styrke institusjonstilbudet i barnevernet, og det satses på å øke antallet spesialiserte fosterhjem fortsetter. 
• Regjeringen foreslår 1,6 milliarder kroner til nye tiltak i 2024. Dette skal bidra til å legge til rette for forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester til innbyggerne og næringsliv og økt IT-sikkerhet.  
• Regjeringen vil sørge for flere fagfolk, bedre oppgavedeling, satse på rekruttering og beholde fagfolkene i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil derfor bruke 57,9 millioner kroner på det de kaller “en mer effektiv organisering og riktig oppgavedeling”.  
• Regjeringen avviker igjen fra ambisjonen om å bevilge 1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til humanitær bistand. 

SE ENDRINGENE: Statsbudsjettet 2024: Nøkkeltall, budsjett og pressemeldinger

Prosessen videre

Nå har regjeringen presentert sitt forslag, og det er opp til Stortinget å diskutere, stemme over og til slutt vedta det endelige budsjettet. I månedene fremover vil FO delta i høringer på Stortinget, komme med skriftlige innspill og jobbe for å sette sosialpolitiske tiltak på dagsorden.

Her kan du lese alle høringsuttalelser fra FO.

Forbundet oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte til å løfte saker som er viktige for dem i lokale medier. Lurer du på hvordan du kan sette dagsorden i din kommune? Ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte.

Er du sosialarbeider og opptatt av hvordan velferdsstaten ser ut i fremtiden? Bli med i Norges største sosialarbeiderforbund og bli med på å påvirke politikerne!

Bli med i fellesskapet!