Regjeringen vraker karensåret for mottakere av AAP
Nå skal du ikke miste arbeidsavklaringspengene etter tre år. FO mener at mer tillit er svaret for å få bedre tjenester i Nav.
I podcast-serien På innsiden av Nav følger vi Ingrid Djupskås seks års lange kamp for å bli delvis ufør. I perioden mottok hun arbeidsavklaringspenger (AAP). I dag kan man kun motta arbeidsavklaringspenger i opptil tre år, før man faller ut av ordningen. Det såkalte karensåret, blir et venteår til man kan motta arbeidsavklaringepenger igjen.
Nå ønsker Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik å fjerne karensåret for mottakere av AAP.
– Vi var imot de usosiale kuttene som Høyre gjennomførte i AAP-ordningen. Folk blir ikke friskere av å bli kastet ut i et venteår, sier Arbeiderpartiets nestleder til NRK.
Gjennomslag etter lang kamp
Sammen med aktivister fra blant annet AAP-aksjonen har FO kjempet for bedre arbeidsavklaring og fjerning av karensåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
– Dette er gode nyheter. Karensregelen har vært fortvilende for dem det gjelder og ført flere ut i usikkerhet og fattigdom. Det er hverken hensikten til arbeidsavklaringspenger eller Nav, sier FOs forbundsleder Mimmi Kvisvik.
LES MER: Tajik vil fjerne omstridt «venteår» i AAP-ordningen
I likhet med statsråden påpeker Kvisvik at arbeidsledige og syke ikke blir friskere av å miste innteksten sin, tvert imot kan det forlenge perioden de står utenfor arbeidslivet.
Hanne Glemmestad er leder av FOs profesjonsråd for sosionomer. Hun trekker frem at Nav må ta hensyn til livssituasjonen til menneskene som trenger hjelp. Hun mener at arbeidslinjen må ta hensyn til brukernes livvituasjon og at arbeidslivet kan virke ekskluderende.
LES OGSÅ: Regjeringa vil skrote «året uten penger» for syke og skadde
– Enkeltmennesker skal ikke bære den personlige og økonmiske kostnaden av et arbeidsliv som ikke inkluderer personer med ulike utfordringer. Systemet må ta hensyn til den sosiale situasjonen for er i og den psykiske og fysiske helsen folk har. Ingen blir friskere eller mer arbeidsføre av sanksjoner, disiplin og fattigdom, sier Glemmestad.
Må følges opp med en tillitsreform i Nav
FO mener at fjerningen av karensåret må følges opp av en tillitsreform som gir de ansatte i Nav større mulighet til å bruke sin sosialfaglige kompetanse.
– Regelendringen må lede til mer tillit og større myndighet til veilederne på Nav-kontoret. De er nærmest brukerne og kan vurdere hvilken situasjon de står i. Tillitsreformen handler også om å ha tillit til menneskene som trenger tjenestene medlemmene våre jobber i, sier FO-lederen.
Allerede i januar 2020 tok FO til orde for Nav-gjennomgang, blant annet i FriFagbevegelse, Dagbladet og VG. Sommeren 2021 utløste FO alarmen igjen i VG, sammen med SV.
Hun mener at Nav-systemet har blitt vanskelig å manøvrere for dem som trenger hjelp av det offentlige. Kvisvik ønsker strukturelle endringer i Nav.
– Det som skulle bli "en dør inn" oppleves som en labyrint av mange. Slik kan vi ikke ha det. Vi må få slutt på den interne kasteballproblematikken, hvor saker sendes frem og tilbake i systemet. Det er ingen tjent med. Historien til Ingrid Djupskås er et godt eksempel på det. Derfor har vi tatt til orde for en helhetlig gjennomgang av Nav, sier hun.
Er du barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsviter og ønsker å styrke det politiske arbeidet for et bedre Nav? Bli medlem av FO og styrk laget!