Ny rapport: Slik løser vi vernepleiermangelen

Juni 2020 lanserte FO rapporten "Ingen tid å miste" (PDF, 1MB) som avdekket at Norge mangler over 20 000 vernepleiere. Ett år senere kom oppfølgeren "Det som skal til", en rapport som forteller myndighetene og arbeidsgivere hvordan de kan utdanne, rekruttere og beholde vernepleierfaglig kompetanse i fremtiden.

Tiltakene finner du nederst i artikkelen.

LES RAPPORTEN: Det som skal til

FO er den største fagforeningen for vernepleiere i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført ved å stille en rekke spørsmål om faktorer med betydning for rekruttering blant FOs vernepleiermedlemmer.

På lanseringen fortalte forbundsleder Mimmi Kvisvik om viktigheten av undersøkelsen, mens Marit Selfors Isaksen, profesjonsrådslederen for vernepleierne, og professor Karl Elling Ellingsen fortalte om funnene i rapporten. Styreleder i KS, Bjørn Arild Gram og Forsknings- og høyere utdanningsminsiter Henrik Asheim kommenterte funnene.

SE SEMINARET: Lanseringsseminaret av "Det som skal til"

Nesten halvparten varslet om uforsvarlige tjenester

Rapporten avdekket at over 40 prosent av de spurte har meldt i fra om uforsvarlige tjenester. Av disse var det kun én tredjedel som opplevde at dette i noe eller stor grad førte til endring. Alarmerende tall, mener FO.

LES TV2-INTERVJUET: – Jeg blir forbannet og fortvilet, sier leder i Fellesorganisasjonen.

FO mener at det er en tydelig sammenheng mellom manglende kompetanse og uforsvarlige tjenester. Derfor håper forbundet at "Det som skal til" bidrar til at myndigheter og arbeidsgiver tar sin del av ansvaret for å løse vernepleiermangelen.

LES RAPPORTEN: Det som skal til - En undersøkelse om faktorer med betydning for rekruttering av vernepleiere

Det som skal til

Undersøkelsen knuser myten om at vernepleiere ikke ønsker å jobbe i tjenester til personer med utviklingshemming. Tidligere har arbeidsgiversiden forklart dette med at vernepleiere ikke vil jobbe turnus og at det har lav status å jobbe med utviklingshemmede. Svarene på undersøkelsen avfeier dette.

LES MER HOS NAKU: FO-rapport: Knuser myten om manglende lyst til å arbeide i tjenestene

Rapporten peker derimot på andre faktorer, nemlig flere vernepleierkollegaer, faglige utfordringer og høyere lønn. Over halvparten av de spurte svarer at de ønsker å jobbe et sted hvor det er ansatt flere vernepleiere, halvparten ønsker faglige utfordringer og mer enn fire av ti svarer at det handler om lønn.

Vernepleier Merethe Signebøen er ikke er overrasket. Hun teamleder i en bolig hvor det jobber 25 vernepleiere og har snakket med Fontene om funnene.

– De opplever at de har spennende utfordringer på jobb og får drive mye med fagutvikling. Vi har opprettet et kompetanseteam i kommunen, og vernepleierne hos oss får mulighet til å sitte i ulike faggrupper – det er det veldig mange som vil være med på, sier Signebøen til Fontene.

LES MER I FONTENE: Stor undersøkelse blant vernepleiere: Dette må til for at vi vil jobbe i bolig

Funnene i rapporten viser at både arbeidsgiver og myndigheter har en lang vei å gå og må samarbeide om ansvaret for å sikre flere vernepleiere i tjenester til personer med utviklingshemming. Rapporten oppsummerer løsningene i 16 kulepunkter.

Slik kan myndighetene ta sin del av ansvaret

• Studiekapasiteten til vernepleierutdanningen må økes med minst 10 % årlig de neste 10 årene.
• Ansatte uten formell kompetanse eller ettårig formell kompetanse må få mulighet til å ta høyskoleutdanning i kombinasjon med jobb. Her trengs økonomiske tilskuddsordninger.
• Det må legges til rette for at vernepleiere kan ta videreutdanning, samt drive fagutvikling og forskning også på egen arbeidsplass.
• Det må opprettes flere desentraliserte studieplasser for vernepleierutdanning, samt flere deltidsstudieplasser, i tillegg til opptrappingen av heltidsplasser. Det må følge med ekstra midler til nye studieplasser.
• Y-veien for helsefagarbeidere må styrkes, slik at disse kvalifiserer til inntak på vernepleierutdanningen.
• Helsetilsynet må gjennomføre hyppigere tilsyn, kontroll og oppfølging av tjenestene, slik at mangler blir rettet opp.

Slik kan arbeidsgiver ta sin del av ansvaret

• Kommunen må opprette flere vernepleierstillinger i tjenester til utviklingshemmede. Minst 70 % av de ansatte må ha relevant helse- og sosialfaglig høyskoleutdanning, hvorav hovedtyngden skal være vernepleiere.
• Kommuner må gjennomføre risiko- og sikkerhetsanalyser i tjenester hvor andelen ansatte med kompetanse på bachelornivå er lavere enn 70 %.
• Kommunen må kartlegge kompetanse i tjenestene og legge en plan for kompetansehevende tiltak.
• Turnus må tilpasses individuelle behov og ansatte må få mer innflytelse over egen turnusordning på arbeidsplassen.
• Vernepleierfaglig kompetanse må brukes og vektlegges i vedtaks- og tiltaksutforming.
• Vernepleiere må gis tid og rom for faglig utvikling og veiledning.
• Arbeidsgiver må styrke veiledningskompetansen til veiledere. Her kan FO bidra med opplæring og egne godkjenningsordninger.
• Ledere må sørge for at mangler, avvik og uønskede hendelser brukes til læring og kvalitetsforbedring. Faglig ledelse av tjenestene er viktig.
• Kommunen må opprette faglige møtepunkter mellom vernepleiere i enheter hvor det er lite eller ingen faglig fellesskap.
• Helsedirektoratets veileder om Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming må følges opp og partssamarbeidet med fagorganisasjonene må styrkes for å sikre rett kompetanse på rett plass.

Er du vernepleier, men enda ikke medlem av Norges største forbund for vernepleiere?

Bli medlem i FO