Ny barnevernslov er en seier for unge som trenger ettervern
En seier for ettervern og styrking av kompetanse i tjenestene. – Likevel ser vi et forbedringspotensial, sier Ole Henrik Kråkenes i FOs ledelse.
– Endelig er ny barnevernslov presentert etter mange års arbeid. En mer enn 30 år gammel lov vil med det få en viktig fornyelse, sier Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagogene i FO.
FO har siden 2014 jobbet tett med utviklingen av ny barnevernslov, og har i denne perioden kommet med mange ulike anbefalinger som nå er tatt inn i ny lov.
– Aller mest fornøyd er vi med at dagens lov styrker ettervernet. Aldersgrensen er allerede hevet til 25 år, men retten til hjelp har ikke vært tydelig. Det blir den nå. Nå er mange års kamp fra hele barnevernfeltet endelig tatt på alvor, sier Ole Henrik Kråkenes.
Et støtteapparat i voksenlivet
Ettervern var ikke tema da et regjeringsoppnevnt utvalg gikk igjennom og utarbeidet et nytt forslag til barnevernlov i 2016. Det var først etter at FO gikk sammen med Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) og iverksatte kampanjen «takk mamma, takk pappa» at ettervern ble tatt med i lovarbeidet.
LES MER: FO og LFB samlet inn nesten 18.000 underskrifter med barnevernskrav.
Kampanjen tok utgangspunkt i alle de små tingene foreldre gjør for barna sine etter de fyller 18 år. Denne hjelpen er viktig når ungdom skal klare overgangen til voksenlivet, og bør være sentralt i ettervernsarbeidet. Det har ikke vært tydelig at ungdommer i barnevernet skal få tilbud om ettervern når de fyller 18 år. Nå får alle ungdommer i barnevernet en rett til ettervern om de ønsker det og har behov for det.
– Det er likevel viktig å minne om at denne lovendringen ikke sikrer godt ettervernsarbeid i tjenestene alene. Så nå er det viktig at kommunene får god nok finansiering til å sikre dette, sier Ole Henrik Kråkenes.
Ny lov er en styrking med forbedringspotensial
Det er nå lagt frem en ny, modernisert og oppdatert barnevernslov. FO mener forslaget til ny barnevernslov er en styrking, men at det er behov for justeringer flere steder.
– Særlig mener vi kompetansekravet de innfører ikke er tydelig. Det spesifiseres ikke hva som er relevant kompetanse for å jobbe i barnevernet. Det er vi skuffet over, sier Ole Henrik Kråkenes.
En tverrfaglig barneverntjeneste er viktig. De oppgavene kompetansekravet er knyttet til, krever barnevernfaglig spisskompetanse. Det handler om kompetanse i barnevernsjuss, kombinert med kompetanse i kompliserte skjønnsmessige vurderingene som må gjøres under saksbehandling i barnevernet. Denne spisskompetansen er det først og fremst barnevernspedagoger og sosionomer som har.
– Argumentasjon for å styrke saksbehandlingskompetansen i barnevernet mister sin tyngde når kompetansekravet samtidig åpner for “andre relevante utdanninger”, uten at det spesifiserer nærmere hva dette er, sier Kråkenes.
FO har levert høringsinnspill på at det bør konkretiseres hvilken kompetanse som er relevant for å kunne jobbe i barnevernet.
– Vi registrerer at Bufdir skal utarbeide en veileder om hva relevant kompetanse innebærer, men er usikker på om det vil være forpliktende nok. Dette blir viktig for oss å se nærmere på i det videre, sier Ole Henrik Kråkenes.
LES MER: Ettervern - Barnevernets siste mulighet til å hjelpe (2018) (PDF, 11MB)
LES MER: Endringer i barnevernloven - Prop. 84 L (2019-2020)