NRK Ytring: Kvinner jobber gratis ut året

Les kronikken hos NRK her.

Se NRK Dagsrevyen: LO vil utjevne forskjeller

Kvinner jobber gratis ut året

Lønnsgapet gjør at kvinner i teorien slutter å tjene penger etter 15. november. Ulikelønn er et samfunnsproblem og et politisk ansvar.

Ofte hører vi at Norge er et av verdens mest likestilte land. Likevel tjener kvinner bare om lag 87 prosent av en gjennomsnittlig mannsinntekt. Når vi omregner dette til dager i året, ser vi at kvinner i teorien jobber gratis fra og med 15. november. I dag er denne likelønnsdagen.

Ulikelønn er et alvorlig samfunnsproblem. Så hvorfor blir det ikke prioritert?

    Kvinner tjener i snitt kun 87 kroner for hver hundrelapp en mann tjener.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg og beregninger fra CORE – Senter for likestillingsforskning viser at det tar altfor lang tid før kvinner og menn er likestilte. Kvinner tjener i snitt kun 87 kroner for hver hundrelapp en mann tjener. Lønnsgapet er redusert med kun fire kroner de siste tjue årene.

Fortsetter det slik vil det ta minst 50 år før vi er i mål. Dersom det i det hele tatt går riktig vei.

LES OGSÅ HOS TV2: Likelønn kommer ikke av seg selv

Likelønn er mer enn lavlønn

Om det tar 50 år før vi har likelønn, vil dagens kvinnelige studenter aldri oppleve å tjene det samme som sine mannlige studiekamerater. I løpet av et langt arbeidsliv vil de ha større problemer med å komme seg inn på boligmarkedet og dårligere forutsetninger til å bli økonomisk selvstendige. Til slutt vil de også få dårligere pensjon, fordi mennene har betalt mer inn til pensjonskassene sine.

    Det likestilte samfunnet kommer ikke av seg selv.

Mange av de som tjener aller minst i Norge er kvinner. Derfor er det å løfte lavtlønnede et viktig grep for å bedre kvinners lønn og ekstra lønnstillegg til lavtlønnede bidrar til å utjevne forskjeller. Likevel har vi ikke råd til å tro at dette, i seg selv, er nok.

Sammenligner vi kvinner med bachelorgrad med menn med like lang utdanning, stiger lønnsgapet til hele 17 prosentpoeng. Derfor må likelønn løftes som en egen fane i kampen for likestilling, i tillegg til kampen for hele, faste stillinger og lavtlønte.

Likelønn er et politisk ansvar

I 2020 fikk Norge et nytt verktøy i verktøykassen. Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) gir myndighetene, offentlige virksomheter og større private bedrifter en plikt til å kartlegge egne lønnsforskjeller og jobbe målrettet mot disse.

I år er første gang arbeidsplassene må rapportere på hva de har gjort. Så hvor blir det av tallene?

    Mange av de som tjener aller minst i Norge er kvinner.

Hvis ikke myndighetene følger opp de nye pliktene, vil de bli glemt og samle støv i en skuff.

For en måned siden overtok Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjeringslokalene. I Hurdalsplattformen lover partiene å «føre en offensiv likestillingspolitikk», samt å «styrke Likestillings- og diskrimineringsombudet» og «Diskrimineringsnemnda». Det må også bety tettere oppfølging av ARP.

Fagbevegelsen vil sette forskjellene i lønn på grunn av kjønn på dagsorden. Vi kjemper for at arbeidsgiverne skal følge opp det nye regelverket. Dette er et politisk ansvar for den nye regjeringen, som må bruke hele verktøykassen og vise at staten tør å gå foran i likelønnsarbeidet.

    Lønnsgapet er redusert med kun fire kroner de siste tjue årene.

Vis oss hvordan staten har kartlagt og jobbet mot lønnsforskjeller på statlige arbeidsplasser. Bruk Diskrimineringsnemnda til å undersøke rapportene fra alle sektorer – offentlige som private.

Likelønnsproblematikken er for viktig til at vi snakker om det kun på likelønnsdagen og kvinnedagen.

Kvinner tjener mindre også alle andre dager i året.

Vi må jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering. Kun da kan vi si at Norge virkelig er ett av verdens mest likestilte land.

Det likestilte samfunnet kommer ikke av seg selv.
 

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO)
Jørn Eggum, forbundsleder i Fellesforbundet