Lønnsoppgjøret for statsansatte er avgjort

Onsdag morgen kom avgjørelsen i årets statsoppgjør. LO Stat tvinges over på avtalen YS allerede har godtatt. Unio og Akademikerne beholder sin egne avtale.

– Dette er skuffende. Vi har hele tiden kjempet for å få likelydende tariffavtaler i staten. Selv om arbeidsgiversiden har vært enige med oss, blir vi stående igjen med to avtaler. Det betyr at vi ikke blir kvitt den systematiske forskjellsbehandlingen i årets oppgjør, sier Marit Selfors Isaksen.

DET DU MÅ VITE: Viktig å vite etter Rikslønnsnemndas avgjørelse
SE KJENNELSEN: Rikslønnsnemndas kjennelser i Statsoppgjøret 2024

Årets tariffoppgjør i staten har handlet mer om overordnede prinsipper enn penger. Staten ønsket fire likelydende avtaler, i likhet med YS Stat og LO Stat. Henriette Jevnaker fra LO Stat er også skuffet over resultatet.

– Selvfølgelig er vi skuffet over at vi ikke nådde fram med hovedkravet, for vi mener at vi har gode argumenter for at det skal være likelydende avtaler. Marsjordren fra medlemmer og tillitsvalgte før oppgjøret var at prioritet 1 skulle være å komme tilbake til likelydende tariffavtaler i staten der forhandlingene skjer i det samme rommet med mål om å oppnå like vilkår for alle statsansatte, uavhengig av organisasjonstilknytning, sier Jevnaker i en pressemelding.

LES MER: Alt om lønnsoppgjøret 2024  
FÅ SVAR: Her finner du spørsmål og svar om lønn og tariff  

Jevnaker mener likevel det er verdt å merke seg to ting. Dommen fra Rikslønnsnemnda sier at tariffavtalene både skal inneholde sentrale og lokale elementer, og nemnda er klar på at det overordnede målet må være å komme fram til likelydende avtaler. Nemnda setter i realiteten en frist for partene fram til 2026-oppgjøret med å få det til.

SE OGSÅ: LO Stat: – Gir ikke opp tariffpolitikken

– FO skal fortsatt kjempe for sentrale tillegg, likelønn og et solidarisk lønnsoppgjør. Vi mister ikke kamplyst av dette. Om noe får vi enda mer. Vi har en viktig jobb å gjøre frem mot 2026 om vi skal klare å samle de statsansatte i én tariffavtale igjen, sier Isaksen.

Årets statsoppgjør er likevel ikke over. Nå starter forhandlingene om midlene som er satt av til lokal fordeling. Fristen for enighet i lokale forhandlinger er satt til 15. februar.

– I år skal den største delen av lønnsoppgjøret fordeles lokalt, og våre tillitsvalgte har god erfaring med å kjempe for en rettferdig lønn for medlemmene våre, sier Isaksen. 

Slik ble lønnsoppgjøret for statsansatte 2024 

Statsoppgjøret for 2024 endte med en lønnsramme på 5,2 prosent. Noe som gir statsansatte reallønnsvekst. Selv om lønnstilleggene først blir utbetalt i 2025, er virkningstidspunktet for økningen 1. mai 2024. Dermed vil FOs medlemmer få mye etterbetalt til neste år. 

Helårsvirkningen av fjorårets historiske kronetillegg, også kalt overheng, utgjør 2,5 prosentpoeng av årets ramme. Lønnsglidningen, altså tillegg som kommer fra personlige tillegg, ansiennitetsopprykk og lignende er beregnet til 0,8 prosent i år. Dermed er det kun 1,9 prosentpoeng av lønnsrammen som skal fordeles.

HVA DET BETYR: Hva er egentlig lønnsramme, overheng og glidning?

Av de disponible midlene, fordeles 1/4 gjennom sentrale tillegg og 3/4 settes av til lokale lønnsforhandlinger. Dette gir et sentralt prosenttillegg på 0,75 prosent og en lønnsvekst på 2,15 prosent som det skal forhandles om på den enkelte arbeidsplass. Tilleggene har likevel virkningstidspunkt fra og med 1. mai.

Sammenlignet med i fjor, er årets sentrale tillegg relativt lavt. Likevel vil FOs tillitsvalgte kunne fremforhandle bedre lønnsvekst for medlemmene sine når den lokale potten skal fordeles. Fordi det sentrale tillegget gis som prosenttillegg, kan man selv regne ut lønnstillegget sitt, ved å gange egen årslønn med 0,75 prosent.

LES MER: Dette må du vite om lønnsoppgjøret i Staten
SE OGSÅ: Dette er de vanskelige spørsmålene i statsoppgjøret

Lurer du på hva som gjelder for deg? Ta kontakt med din lokale tillitsvalgte eller avdelingen din.