Kronikk i Klassekampen: Tiltaksfattig beredskapsplan

Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 18. januar 2021.

Den viktigste oppgaven stortinget og regjeringen har, er tryggheten og sikkerheten til innbyggerne i landet vårt. For å følge dette opp, legger regjeringen fram en samfunnssikkerhetsmelding til Stortinget hvert fjerde år. Meldingene skal fastsette overordnede mål og tiltak for samfunnssikkerhetsarbeidet. Til tross for at vi har ventet lenge på den, er vi er likevel skuffet over samfunnssikkerhetsmeldingen regjeringen nylig la fram.

Trusselbildet vi står overfor, blant annet knyttet til en mer ustabil verden rundt oss, økt ulikhet og utenforskap, klimakrisen med et økende antall naturhendelser som skred og flom, samt omfattende digital sårbarhet, tilsier at vi må styrke den totale beredskapen.

Våre forbund organiserer mange av de som i det daglige utgjør beredskapen vår, og vi er bekymret for at alvorlige hull vi ser i beredskapsapparatet, gjør at vi ikke er godt nok rustet til å møte framtidige kriser.

Les også: LOs innspill til Stortingsmelding om samfunnssikkerhet (PDF, 155KB).

Slik vi ser det, er det to spor regjeringen burde fulgt for bedre beredskap. Styrking av samvirke i beredskapen og styrking av den desentraliserte beredskapen.

Det første gjelder et hovedpoeng fra 22. juli-kommisjonen – at ressursene «ikke fant hverandre» denne fatale dagen. Det er vedvarende problemer med silotenkning og samvirke som skurrer. Samarbeidet mellom beredskapsaktørene er for svakt. Selv om samvirket mellom nødetatene, kommune og frivillighet virket å fungere bra i forbindelse med naturkatastrofen i Gjerdrum 30. desember, viser likevel forskning at samvirkeproblemet ikke er løst.

Vi mener dette også er et ressursspørsmål. Det er tvingende nødvendig med en storsatsing på øvelser. Det øves for lite, og øvelsene er for små. Bare når flere beredskapsaktører øver sammen, er det mulig å få samarbeid inn i ryggmargen. Regjeringen har heller ikke levert på anbefalingen om å etablere regionale opplærings- og treningsfasiliteter for bedre samvirke.

Styringen av beredskapsapparatet preges i alt for stor grad av detaljert mål- og resultatstyring. Det innebærer ikke bare at tid brukes på rapportering heller enn faktisk beredskapsarbeid, men også at det blir viktigere å rapportere oppover i egen silo om smale målkrav, og mindre viktig med det helhetlige beredskapsarbeidet som er vanskelig å telle og målfeste.

En utvikling hvor offentlig sektor splittes opp og tjenester privatiseres er bekymringsfullt i et beredskapsperspektiv. Oppsplitting skaper mer komplekse organisasjoner, bryter opp relasjoner bygd opp over tid, og gjør det enda mer krevende å løse utfordringene vi beskriver. Konkurranseutsettingen av drift, vedlikehold og beredskap innen jernbanen og av luftambulansen i nord er nærliggende eksempler. Det samme er oppsplittingen av Statens Vegvesen for eksempel når det gjelder rassikring. Alt dette utfordrer sikkerheten.

For det andre mangler det en erkjennelse om at den totale beredskapen ikke er sterkere enn det svakeste leddet i kjeden. Vi er bekymret for den lokale beredskapskapasiteten og evnen til å møte krisene der de skjer. Det er flere årsaker til dette. Flere deler av offentlig sektor blir sentralisert. Sentraliseringen av politiet har gjort at avstanden til politiet er større enn før, at politiets forebyggende arbeid svekkes, mens brannvesenet stadig oftere er først på stedet når nødetatene varsles.

Kommunene har fått et overordnet ansvar for beredskap helt opp til de aller største krisene, uten at dette har blitt fulgt med økte midler. Kriser skal aller helst forebygges, men må også håndteres når de skjer. Vi ser i dag at mange av kommunene våre bryter med minimumskravene fra beredskapsmyndighetene. Økonomien er svært stram i kommunesektoren og kvaliteten og systematikken på beredskapsarbeidet blir ikke god nok. åtte av ti kommuner opplevde en nedgang i de frie inntektene i 2020. I Sivilforsvaret, som har det overordnede ansvaret for sivil beskyttelse og som er en viktig lokal forsterkingsressurs, er tilstanden på utstyr og trening alarmerende dårlig.

Samtidig har regjeringen hvert år sørget for ostehøvelkutt i budsjettene til alle statlige beredskapsaktører. I FHI (Folkehelseinstituttet) har regjeringens kutt ført til kutt i smittevernarbeidet i årene fram mot 2020. Kutt og bunnskrapte budsjetter i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har blant annet ført til redusert kontroll av kjemikalier som kan brukes til å lage bomber. For å sikre god beredskap er alle enige om at de ulike aktørene er avhengig av å kunne støtte seg på hverandre, men vi frykter konsekvensene av en slik forventning når én av dem ikke står stødig nok.

Norge trenger et helhetlig beredskapsløft for hele kjeden fra forebygging til håndtering, gjenoppretting etter krise og læring.

Norge trenger et helhetlig beredskapsløft for hele kjeden fra forebygging til håndtering, gjenoppretting etter krise og læring. Det gir ikke samfunnssikkerhetsmeldingen. Det er knapt nye tiltak i meldingen. Det vesentligste er et ikke-utredet forslag om å avvikle ordningen med tilfluktsrom og en presisering av det såkalte ansvarsprinsippet, med uklare konsekvenser.

Fordi vi forrige statsbudsjett bare så spredte initiativer på beredskap – som en ny redningsskøyte i Finnmark og midler til skred på Svalbard – hadde vi forventninger til at en ny samfunnssikkerhetsmelding ville varsle et taktskifte. At det ikke kommer vitner om en regjering som ikke har ambisjoner om et løft for beredskapen. Det er bekymringsfullt.

Et samfunn med små forskjeller og høy tillit gjør at vi stiller opp for hverandre når kriser rammer, og at vi stoler på myndighetenes råd. Vi vet aldri hva neste krise blir, men det blir neppe den samme som sist. Derfor trenger vi også et beredskapsapparat som er rustet til å møte det som kommer.

Vi vet aldri hva neste krise blir.

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO
Kjersti Barsok, forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet
Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges Offisers- og Spesialistforbund (NOF)
Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF)
Are Tomasgard, LO-sekretær
Axel Fjeldavli, prosjektleder «Trygghet og sikkerhet 2021» i Tankesmien Agenda (tekst)