Her er hovedpunktene fra den store barnevernsdebatten på Arendalsuka

Beskriv deres drømmebarnevern, oppfordrer konferansier Øystein Sørvig til debattpanelet på «den store barnevernsdebatten». I panelet stilte stortingsrepresentanter fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. 

Kristin Ørmen Johnsen, Stortingsrepresentant fra høyre, får starte.

– Vår regjering har allerede gjort mye for å forbedre det norske barnevernet slik at vi er godt på vei til å oppnå vårt drømmebarnevern. Nå skal det innføres ny barnevernreform, en ny barnevernlov skal iverksettes.  Det skal bli årlige rapporteringer i kommunene, og mer ansvar skal legges på kommunen, sa Kristin Ørmen Johnsen, Stortingsrepresentant fra høyre. 

SE DEBATTEN HER: Den store barnevernsdebatten. 

Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet var opptatt av å tenke helhetlig om hva vi vil barnevernet skal være.

– Jeg oppfatter at det er en klasseforskjell i barnevernet, det er ikke alle familier som tilbys samme hjelp. Vi må blant annet løfte fattigdom mye høyere i debatten om barnevern, og gi tiltak som hjelper til de som har det vanskeligst. Vi må også styrke laget rundt barna i hele samfunnsoppbygningen, sa Stortingsrepresentant Henriksen.

Ønsker ny struktur og mer tillit

Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet var opptatt av at vi må løse tillitsutfordringen som barnevernet i dag har. 

– Vi vil ha todeling av barnevernet, slik at en del jobber ute i kommunene med barn og deres familier, imens en del jobber med omsorgsovertakelse, under staten. Det må være rettsikkerhet og en god prosess rundt omsorgsovertakelse. De ansatte som jobber med dette må ha autorisasjon, sa Stortingsrepresentant Hjemdal.

Jorunn Lossius, Stortingsrepresentant fra KrF mente det var viktig å sørge for å styrke familiene forut for at de blir foreldre.

– Vi må styrke det forebyggende lavterskeltilbudet. Barnevernet har mange tilbud som foreldre ikke benytter seg av på grunn av manglende tillit. Vi må jobbe med å få opp tilliten slik at foreldre får benyttet seg av de allerede gode tilbudene som finnes i tjenestene. I tillegg bør vi bli flinkere på samlokalisering av barnevernstjenestene, sa Lossius. 

Barna i fokus

Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet sa at hverdagen som stortingsrepresentant var mest preget av å få innspill på saker som gikk på barnevern. 

– Det viktigste jeg mener vi må bli bedre på er å la barnas stemme veie mest, og la dem få være med på å bestemme. Hets og kritikk mot ansatte gjør at det er vanskelig å jobbe i barnevernet, og det de er tydelig på at de trenger for å gjøre jobben sin riktig er flere ressurser og økt bemanning. Dette budsjetterer vi for. Kommunene har fått seks sider med nye oppgaver, men ikke en eneste ny ressurs under denne regjeringen, sa Sem-Jacobsen. 

Freddy Andre Øvstegård fra SV presenterte en firedelt plan for å oppnå sitt drømmebarnevern. 

– 1. Bedre bemanning. SV ønsker en bemanningsnorm i barnevernet. 2. Barnas rettigheter. Ny barnevernslov som sikrer barns rettigheter. SV og FrP bidro inn i barnevernsreformen og sørget for at den sikret flere av barnas rettigheter. Dette kan styrkes. I dag er det lov med mer inngripende tiltak overfor barn i institusjonene enn overfor voksne i psykiatrien. Slik skal det ikke være. 3. Barn ikke butikk. Vi vil ikke ha velferdsprofitører i barnevernet. Alle midler skal bidra til å styrke tjenestene. 4. Begynne tidligere. Som Henriksen sier, vi må sette inn hjelpetiltak overfor familier før det oppstår alvorlige problemer, sa Øvstegård.  

Norge dømt for menneskerettighetsbrudd

Konferanser Øystein Sørvig spurte politikerne hva de mener om dommene som har blitt felt mot Norge i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen. Han påpeker at utfordringen i disse sakene er at Norske myndigheter her har holdt barnekonvensjonen høyere enn menneskerettighetene, og at domstolen mener det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som tydeliggjør vektingen. 

SVs Freddy Øvstegård mener vi må stå på barnas side og holde fast ved at barnekonvensjonen må trumfe EMD-dommen. Sem-Jacobsen fra Senterpartiet mener derimot at vi må være mer ydmyk i møte med disse dommene, men påpeker at det er en krevende øvelse. 

– De som håndterer disse sakene mener de går på tvers av barnekonvensjonen, men vi må likevel være mer ydmyk. Barnevernet har tatt innover seg flere av dommene, og det gjør at de omstiller pendelen og tenker mer på at barna har rett til familieliv, sa hun. 

Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet mener det er mer ressurser som vil sørge for forebygging av flere dommer. 

– Ansatte har så sykt lite tid og mye å gjøre at det er for store vedtak som skal fattes med for lite ressurser. Da skjer det feil.

Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre mener vi trengte å bli sett i kortene uten ifra. 

– Vi kan dokumentere bedre hvorfor foreldre ikke får beøske et barn som staten har ansvar for, sa hun.

Trenger vi en todeling av barnevernet?

– Arbeiderpartiet og SV var de eneste som var i mot en utredning av en todeling av barnevernet, hvorfor? Spurte konferansier Øystein Sørvig. 

– Barnevernet skriker ikke etter nok en forvaltningsreform. De er midt i ny organisering med barnevernsreform og ny barnevernlov. Det som må gjøres er å styrke trepartssamarbeidet slik at de ansatte på alle nivåer kan lyttes til og få mulighet til å påvirke og utvikle tjenestene, sa Freddy Andre Øvstegård fra SV. 

Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet mente også at trepartssamarbeidet var viktig, og at de mest inngripende tiltakene i barnevernet kunne gå ned ved å styrke byggverket rundt barna. 

– En sterkere kommuneøkonomi, gratis SFO, flere lærere - gi barnet flere voksenpersoner det kan stole og lene seg på. I tillegg må de lokale politikerne bli gitt midler slik at de er i stand til å håndheve sitt ansvar, sa Henriksen.

Oppfordring til politikerne

I etterkant av debatten avsluttet FO-leder Mimmi Kvisvik med en oppfordring til alle politikerne. 

– Vi mangler 1250 ansatte i barnevernet. Bemanningen må øke. Nå er det iverksatt en hel del tiltak som vil styrke barnevernet. Det de ansatte trenger nå er arbeidsro og tillit. Og det de aller helst ønsker seg? Flere fosterhjem og flere hjelpetiltak. Så det kan dere jo jobbe med videre nå, sa Kvisvik.