FOs 7 innspill til revidert nasjonalbudsjett (RNB)

Tirsdag la Regjeringen frem forslag til revidert nasjonalbudsjett 2021. FOs forbundsleder Mimmi Kvisvik mener forslaget ikke går langt nok for å hjelpe dem som trenger det mest etter koronakrisen. 

– Det er tydelig at dette er et budsjett som har som mål å bøte på koronakrisens konsekvenser. Ser vi forbi krisetiltakene er dette fortsatt et budsjett som ikke gjør noe med de sosiale forskjellene som vi dessverre ser at bare øker, sier Kvisvik. 

Det er spesielt syv områder FO mener må forbedres:

1. Helhetlig sosialpolitikk 
2. Kommuneøkonomi og psykisk helse 
3. Barnevern og familiestøtte 
4. Arbeidsledighet 
5. Rett kompetanse i tjenestene 
6. Arbeid mot vold og trusler 
7. Oppfølging av Aktivitets- og redegjørelsesplikten 

1. Helhetlig sosialpolitikk 

I april la Koronakommisjonen frem sin rapport om Myndighetenes håndtering av koronapandemien. Den slår fast at Norge har klart seg relativt godt under pandemien, men retter hard kritikk mot Regjeringen og dens manglende plan for en mulig pandemi. Rapporten trekker fram velferdsstaten og dets kollektive goder som en av årsakene til at Norge har klart seg gjennom krisen.  

Dette var også FOs budskap på arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai.  

SE APPELLEN: Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv 

– De siste 100 årene har fagbevegelsen kjempet for kollektive goder som sykelønn, betalt ferie og tilgang til helsehjelp. Velferdsstaten ble bygd stein for stein, nå har vi sett hvor viktig den er. Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv, sa Kvisvik i sin appell 1. mai. 

Derfor krever FO at revidert nasjonalbudsjett tar inn over seg krisens sosiale dimensjon. 

– Pandemien har gitt oss en vekker om hvor avhengige vi er av hverandre, hvor skjørt det er og nå ringer klokkene for at vi må sikre alles vei ut av krisen. Vi må begynne å føre helhetlig sosialpolitikk som er langsiktig og bygger på tidlig innsats fra ansatte med rett kompetanse, sier Kvisvik.  

– Det koster på kort sikt, men er ei god og nødvendig investering i framtida. Vi vet at kommunene vil ha store utgifter knytta til pandemien i lang tid framover så her forventer vi økninger i budsjettet i flere år framover, sier hun. 

2. Kommuneøkonomi og psykisk helse 

FO er bekymret for at budsjettet ikke gjør nok for å følge opp dem som har blitt hardest rammet av krisen og peker spesielt på dårlig kommuneøkonomi. For ett år siden krevde FO 20 milliarder ekstra til kommunene i revidert nasjonalbudsjett.  

– De viktigste tjenestene til barn og unge gis av kommunene. Derfor er det viktig at kommunene får nok midler til å opprettholde gode tjenester. Regjeringen forslår 7,3 milliarder kroner i friske midler, men dette er neppe nok til å bøte på de verste konsekvensene av krisen, sier FO-lederen. 

– Kommuneøkonomien har blitt svekket i en årrekke, i pandemien har kommunen hatt store inntektstap og mange nye oppgaver uten at det følger med nødvendige midler, sier Kvisvik. 

– Vi vet at kommunene vil få langsiktige og varige utgifter som følge av pandemien, for eksempel innenfor psykisk helsevern. Det er naturlig at dette følges opp i det reviderte budsjettet for inneværende år, men det må også videreføres i årene som kommer. Vi ser ikke mye til det i forslaget til kommuneopplegget for neste år, sier Bjørn Arild Gram, styreleder i KS. 

FO ser positivt på at Regjeringen følger opp ekspertgruppen om psykiske helsekonsekvenser, det såkalte Kjøs-utvalget. Regjeringen foreslår 900 millioner til forskjellige psykiske helsetiltak og 300 millioner til akuttiltak for barn og unge 

LES OGSÅ: Har Regjeringens ekspertgruppe bred nok kompetanse? 

– Det er bra de stiller med friske midler og bevilger til frivilligheten, noe som har vært ekstremt viktig for barn og unge det siste året. Samtidig må vi huske at frivilligheten skal være et supplement, og ikke overta for de offentlige tjenestene, sier Kvisvik. 

Hun viser i den forbindelse til Kjøs-rapporten, som nettopp fastslår at det ikke nødvendigvis er mange nye tiltak som må på plass, men en styrking av allerede eksisterende tiltak.  

LES MER: Frivillighet alene er ikke nok 

Da rapporten ble lagt frem reagerte fagforeningen på at studentenes psykiske helse ikke var tatt mer på alvor. Den ferske SHoT-undersøkelsen, Studentenes helse og trivselsundersøkelse, viser at nær halvparten av studentene har alvorlige psykiske plager og nesten én av fire har hatt seriøse tanker om selvmord eller selvskading under pandemien.  

– For studentene har det vært alvorlig med bortfall av ordinær undervisning, sosiale aktiviteter og mange har mistet mye av inntekten sin da de ble permittert fra deltidsjobbene sine. De har heller ikke hatt mulighet for å få støtte fra Nav, men fått tilbud om ekstra lån ifra Lånekassen. Når studentene melder om så alvorlige konsekvenser viser det at vi har sviktet dem på flere områder, sier Kvisvik.  

3. Barnevern og familiestøtte 

FO er fornøyde med at Regjeringen anerkjenner viktigheten av familievernets arbeid og bevilger 15,5 millioner ekstra til økt bemanning. I tillegg foreslår Regjeringen en ekstrabevilgning på 20,5 millioner til familiestøttende tiltak som stiftelsen Alternativ til Vold (ATV), Mental Helses Foreldresupport og økt drifts- og prosjektstøtte til blant annet krisesentrene. FO er glade for de ekstra bevilgningene og vil trekke frem økningen til Alarmtelefonen for barn og unge og tilskuddsordningene for sosiale tiltak for ungdom. 

– Under krisen har vi hørt for mange historier om vold og misbruk. Derfor er vi glade for at Regjeringen prioriterer dette i revidert nasjonalbudsjett. Arbeidet mot sosiale problemer er det viktigste forebyggende tiltaket vi har. Derfor håper vi Stortinget legger mer krefter bak dette, sier Kvisvik. 

Nedstengingen av samfunnet har gitt økt arbeidsbelastning for de som følger opp barn i barnevernsinstitusjoner. Regjeringen foreslår 25 millioner ekstra for å dekke de økte utgiftene i statlig barnevernsinstitusjoner, og bevilger 15 millioner ekstra til innkjøp av private barnevernstjenester. 

4. Arbeidsledighet 

I innspill til statsbudsjettet 2021 sa FO at Nav måtte sikres tilstrekkelig ressurser til å følge opp arbeidsledige på en god måte. Dette får støtte fra LO. 

“Det er derfor svært skuffende at det ikke kommer midler til flere arbeidsmarkedstiltak. Med nær 200 000 arbeidsløse og svært mange langtidsledige er det viktig at NAV har nok ressurser til oppfølging av og til gjennomføring av aktivitets- og kompetansehevende tiltak” skriver LO i en pressemelding om revidert nasjonalbudsjett. 

LO reagerer også på at permitteringsperioden halveres i budsjettet. 

– Norge er ikke friskmeldt før folk er tilbake i jobb. Da er det uforståelig at Regjeringen kutter permitteringsperioden fra 52 til 26 uker, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik. 

Dette får støtte fra FO-lederen som også trekker frem at mottakere av AAP ikke får forlenget stønadsperioden lenger enn september. Regjeringen foreslår at personer som i utgangspunktet går ut av stønadsperioden 1. juli – 29. September får forlenget den til ut september 2021. 

– Vi mener at alle mottakere av AAP som ikke har fått gjennomført arbeidsavklaring som planlagt, må få saken sin vurdert individuelt og forlenget stønadsperioden tilsvarende ventetid som følge av pandemien, sier Kvisvik.  

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 20 millioner kroner. Det innebærer en styrking med om lag 300 nye plasser i 2021.  

– Dette er veldig bra, sier Kvisvik, som anbefaler at en andel av plassene øremerkes til personer med utviklingshemming. 

5. Rett kompetanse i tjenestene 

FO mener at helhetlig sosialpolitikk krever rett kompetanse i tjenestene. Det siste året har vist at spesielt tjenester til utviklingshemmede og tiltak for barn og unge har behov for mer ressurser 

LES OGSÅ: Norge mangler 20 000 vernepleiere 

– Vi har for få vernepleiere. Men det tar tid å utdanne og rekruttere, og så må vi hjelpe kommunene med å beholde den arbeidskraften de har, sa Helse- og omsorgsminister, Bent Høie, om saken til TV2 i mars.  

FO-lederen er redd for at en presset kommuneøkonomi kan utsette kompetansehevingen i tjenestene.  

– I dag utgjør vernepleiere kun 10 prosent av de ansatte i disse tjenestene. Selv om utdanningen ble opprettet spesielt for å ivareta denne brukergruppen. Om ikke kommunene har midler til kompetanseheving går dette utover brukerne, mener Kvisvik 

Dette mener FO-lederen også gjelder for dem som jobber med barn og unge. Regjeringen satser på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og barnehager og skoler i form av bemanningsnormer. Dette mener FO er positivt, men mener det er behov for en tilsvarende satsning og krav til ansatte med sosialfaglig kompetanse. 

– Kommunene klarer ikke å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne sine uten rett helse- og sosialfaglig kompetanse. Derfor vil vi lovfeste miljøterapeuter i skolen og kreve at kommuner knytter til seg kompetansen våre profesjoner innehar, sier Kvisvik.  

Dette er kompetanse FO vil lovfeste i helse- og omsorgstjenesteloven. 

– Regjeringen bevilger nesten 300 millioner til å leksehjelp, ettermiddagsskole, intensivkurs og annen oppfølging av elevene. Da er det viktig med ansatte med sosialfaglig kompetanse slik at skolen ser hele eleven. 

6. Satsning mot Vold og trusler 

I 2019 leverte Fafo en rapport som viser at yrkesgruppene FO organiserer er spesielt utsatt for vold og trusler. I 2020 stanset Regjeringen det forebyggende arbeidet, til tross for protester. FO er skuffet over at ikke arbeidstilsynet har fått mer midler til å følge opp og forebygge vold og trusler. 

– Om lag halvparten av medlemmene våre opplever årlig å bli utsatt for vold eller trusler. I institusjonsbarnevernet er det snakk om tre av fire. Dette er et problem som må tas på alvor. Derfor reagerte vi kraftig da Regjeringen stanset det forebyggende arbeidet og er skuffet over at Arbeidstilsynet ikke har fått friske midler til å ta det opp igjen, sier Kvisvik. 

7. Oppfølging av Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) 

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er viktig for FO som et tiltak for å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn. Derfor er fagforeningen skuffet over at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke har fått midler til å følge opp de nye reglene.  

LES MER: Hva er aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)? 

– ARP kan være et viktig verktøy for å få ned lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, men da må den brukes. I år er det første året alle bedrifter over en viss størrelse og offentlige virksomheter skal rapportere på hvordan de bruker ARP på sin arbeidsplass. Hvis ARP skal virke etter intensjonen er det nødvendig at LDO får nok ressurser til å følge det opp på en god og effektiv måte, sier Kvisvik. 

Gå til toppen av saken

Er du ikke medlem av FO? Bli med på laget!

Bli medlem