Fortsatt for mange barn som lever i lavinntektsfamilier

I dag la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem den årlige inntekts- formuestatistikken for husholdninger. – Det er positivt at noen færre barn lever i familier med lavinntekt, men fortsatt er tallet altfor høyt, sier FOs forbundsleder Marianne Solberg.   

For andre år på rad ble både antallet og andelen redusert, viser SSBs inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Før denne nedgangen var det en lang periode med til dels kraftig økning, ifølge SSB, der toppunktet ble nådd i 2018 til 2020. Da så man en kraftig økning hvor det var 115.000 barn som tilhørte familier med lav inntekt, en andel på 11,7 prosent. I perioden 2020 til 2022 var det 102.600 barn, eller 10,6 prosent av alle barn under 18 år, som tilhørte en husholdning med vedvarende lav inntekt. Det er en nedgang på 0,7 prosentpoeng, tilsvarende 8100 barn, sammenlignet med perioden 2019 til 2021.  

Inntektsveksten i 2021 var størst blant småbarnsfamiliene, blant annet på grunn av økning i barnetrygd for de yngste. I et lengre perspektiv er likevel10,6 prosent barn i vedvarende lavinntekt høyt.   

 – Men disse tallene viser hvor viktig satsningen på å øke barnetrygden er sier Solberg, og legger til at det er et godt argument for også å øke barnetrygden for barn over seks år også. Det er et forslag som vil halvere antall barn som bor i fattige familier.  

Hun viser videre til ekspertgruppa for barn i fattige familier som har foreslått mange gode tiltak for å redusere antall barn som lever i familier med lavinntekt. De har to hovedanbefalinger; barnetrygden må økes til kr. 32 000, og gjøre den til skattbar inntekt for de som tjener mest.  

– På den måten kan man finansiere økningen, samtidig som forslaget fører til en omfordeling og styrking av økonomien for de familiene som trenger det aller mest. Den andre er en endret modell for opptak og foreldrebetaling i barnehagen, med mål om å stryke lærings- og utviklingsmulighetene for barn i fattige familier, sier Solberg  

For FO er det svært viktig å få på plass tiltak som bidrar til en lettere hverdag for barn og familier, og som gjør at de får den hjelpen de trenger, når de trenger det. 

– Det handler blant annet om en egen lovbestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven, en mer forutsigbar tildeling av bostøtte, systematisk utprøving av miljøterapeuter med sosialfaglig kompetanse i skolen og å satse på utvikling av familiekoordinatorrollen i NAV, sier Solberg.  

Nå forventer FO at regjeringen tar fattigdommen i Norge på største alvor. –  Det må igangsettes tiltak som gjør at vi ser en radikal endring på statistikken i årene fremover, avslutter Solberg.