FOrskerportrett: – Standardiserte verktøy løser ikke utfordringene i barnevernet

FOrsker: Marina Snipsøyr Sletten, Høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. Nylig avlagt doktorgradsavhandling om standardiserte verktøy i barnevernet. 

Hvem er du?
– Jeg er utdannet barnevernspedagog, og har jobba i ulike deler av kommunalt og statlig barnevern i flere år, før jeg tok skrittet inn i akademia. Jeg har også jobba med sosialt arbeid i USA. Interessen for forskning kom da jeg tok mastergraden min, og jeg har jobbet som høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold siden 2014.

Hva forsker du på?
– Jeg forsker på bruken av standardiserte verktøy, som Kvello-modellen og Circle of Security (COS), i barnevernsfeltet. På hvordan de ansatte bruker dem og hvordan de påvirker profesjonsrollen og yrkesutøvelsen. Det er både negative og positive sider ved bruk av slike verktøy. Det er et hjelpemiddel til hvordan man skal utføre og være trygg i jobben sin. Samtidig kan verktøy bidra til å skape usikkerhet, siden alle mennesker og situasjoner er ulike. Jeg håper forskningen min kan bidra til å synliggjøre hvilke fordeler og hvilke slagsider som finnes.

Hva er det mest overraskende du har funnet ut?
– Tanken med standardiserte verktøy er at de skal bidra til en mer transparent praksis, men mine data viser at det ikke nødvendigvis stemmer. Hva som ligger til grunn for ulike beslutninger kommer fortsatt ikke tydelig fram. Det kan virke litt naivt å tenke at praksisen blir lik selv om man bruker de samme verktøyene.

Hva betyr det at folk som har arbeidserfaring blir forskere innenfor egen profesjon?
– Som barnevernspedagog har jeg med meg en erfaring og en forståelse for det jeg forsker på. Det er viktig at vi som har praksiserfaring er til stede i akademia, og hjelper studentene med å omforme teori til praksis. Det at jeg har arbeidserfaring har også åpnet noen dører for meg, som kanskje andre ikke ville fått. Jeg skjønner stammespråket, hvordan ting henger sammen og har en forståelse av praksisfeltet.

Hvordan begynte du å interessere deg for ditt fagområde? 
– Jeg jobba som rådgiver i Bufetat før jeg tok mastergrad. Der brukte jeg ulike saksbehandlingsverktøy, blant annet BIRK. Jeg ble nysgjerrig på hva disse verktøyene gjør med oss og hva det gjør med handlingsrommet vårt. Går verktøyet på bekostning av faglig skjønn? Begrenser det skjønnsutøvelsen vår eller ikke?

Hva er den største misforståelsen om fagfeltet ditt?
– Mange tenker at praksis og teori er motpoler, men det er jeg ikke enig i. De utfyller hverandre. Forskning og teori utfyller praksisen, og uten praksis ville det ikke vært noe forskning eller teori. Alt henger sammen.

Hvilken rolle spiller Fellesorganisasjonen for ditt fagfelt?
– FO skal bidra til å synliggjøre våre profesjoner overfor politikere. Det er en viktig rolle, spesielt i disse tider der barnevernet og barnevernsarbeidere blir utsatt for mye kritikk.

Hva er det viktig at FO jobber for? 
– Vi hører mye om sykepleiere og lærere i media, men ikke like mye om viktigheten av barnevernet. Det må gjøres noe med. Vi hører mye om barnevernet når det er kritikk, og det kan gjøre noe med selvbildet og yrkesstoltheten. FO må være med å løfte barnevernsprofesjonen i det offentlige ordskiftet, og være mer synlig.

LES MER: FO ledelsen tok med seg SV-leder Audun Lysbakken til barnevernstjenesten i Arendal. 

Hva tenker du at politikerne bør gjøre på vegne av deg og dine kollegaer?
– Vi er avhengige av å få gode barnevernsansatte, som er villige til å stå i jobben over år. Det må være gode arbeidsforhold for de som jobber ute i de ulike tjenestene, og utdanningsinstitusjonen må verdsettes som et viktig samfunnsmandat. Nyutdannete barnevernsarbeidere trenger praksiserfaring og gode veiledere, og ikke bare å bli kasta ut i det. Det kan føre til en kort karriere. Ute i tjenestene trenger vi folk med erfaring, og lang erfaring. 

LES OGSÅ: Her er hovedpunktene fra den store barnevernsdebatten på Arendalsuka.

Og hva håper du politisk ledelse i FO skal kjempe for? 
– Kommunene har ansvaret for barnevernet, og når kommunene får flere oppgaver og strammer inn budsjettene, går det ofte utover barnevernet først. Derfor er det ekstra viktig å jobbe for engasjement for barnevernet hos lokalpolitikere. 

Har du noen oppfordringer til andre kollegaer i profesjonen?
– Folk i praksisfeltet bør bli mer nysgjerrige på forskning. Hva kan det bidra med? Og har det noe nyttefunksjon i praksis? En annen oppfordring er å ta imot oss forskere, og la seg bli forska på. Vi er avhengige av at folk tør å invitere oss inn i tjeneste sine og at vi spiller på lag. Praksisfeltet er en viktig bidragsyter for å gi oss ny kunnskap om barnevernet.

Hvorfor er du FO-medlem?
– Jeg ble medlem av FO da jeg var nyutdanna. Siden har jeg hoppa litt rundt. Jeg kom tilbake til FO etter at en av hovedveilederne mine snakka varmt om arbeidet FO gjør på det faglige plan. Som FO-medlem har jeg blant annet fått synliggjort forskningen min