FO om RNB: – Savner sosialpolitiske tiltak

Forventningene var mange da Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024. For FO var det særlig to saker som ble viktige, nemlig tiltak mot økende ungdomskriminalitet og behovet for flere institusjonsplasser i barnevernet.

– Det er stor bekymring knyttet til en økende kriminalitet, og vi i FO deler den bekymringen. Samtidig er vi redd for at man utelukkende ser på justispolitiske virkemidler, og glemmer den sosialfaglige forebyggingen. Vi regner med at det vil kommer midler til institusjonsbarnevernet. Det viktigste er at vi har nok plasser til de barna som trenger hjelp, sa FOs forbundsleder Marianne Solberg før lanseringen.

Nederst i saken ser du flere av FOs funn i budsjettet.

Hun mener også at det er alvorlig at flere melder om store kutt i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming. Dette vil FO følge opp i Kommuneproposisjonen, som også ble lagt frem tirsdags formiddag.

Tiltak mot økt ungdomskriminalitet

Den siste tiden har media rapportert om økt ungdomskriminalitet. 

– Vår bekymring er særlig stor knyttet til at ungdom begår flere og mer alvorlige kriminelle handlinger. Det er bra at det settes av mer midler til å bekjempe dette, men vi er kritiske til at det i all hovedsak følger et justispolitisk spor og ikke til tiltak somforebygger denne typen kriminalitet, sier Solberg.

I RNB setter regjeringen av 300 millioner til politiet for å bekjempe gjengkriminalitet. Det videreføres som en varig årlig styrking på 600 millioner fra 2025. 10 millioner av det går til to ekspertgrupper for unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, men det kommer ikke fram hvilke oppgaver ekspertgruppene skal ha og hvem de skal bestå av. 

– Vi vet at mange kommuner må spare og at det går utover ikke-lovpålagte oppgaver, som oppsøkende tjenester, miljøterapeuter i skolen og ungdomsklubber. Jeg er redd for at det de gir med den ene hånden, fjernes av den andre. Jeg savner konkret midler til forebyggende sosialt arbeid rettet mot barn og unge i dette budsjettet, sier Solberg.

Hun advarer mot å opprette nye tiltak når det ikke satses nok på prosjekter som har vist seg å fungere, som Uteseksjonen i Oslo og Pilot 0 – 24 i Trondheim. 

– Barnevernet trenger flere institusjonsplasser 

Regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner ekstra til institusjonsbarnevernet. De forplikter seg også til å bygge opp kapasiteten i 2025, noe som gir 60 millioner i økte kostnader til neste år. 

– Vi øker bevilgningen for å øke kapasiteten i institusjonsbarnevernet. I dag mangler vi nok institusjonsplasser for barna med de største behovene. Regjeringen vil derfor øke antallet plasser for barn i denne målgruppen. Dette arbeidet kan ikke vente, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Dette var også budskapet til FO, da regjeringen inviterte til innspillsmøte om rus i barnevernet forrige uke. Bakgrunnen var Brennpunkt-dokumentaren Instukids, som avdekket at unge får sitt første møte med rus på institusjon.

LES MER: FO til regjeringen: – Vi trenger flere institusjonsplasser

– Den tydeligste tilbakemeldingen fra medlemmene våre, er at vi trenger flere plasser. Vi må ha ledige rom til å ta imot ungdom på kort varsel. Med ekstra plass, blir det også lettere å plassere ungdommer på institusjoner som er bedre egnet og tilpasset deres behov, sier Solberg.

Likevel er FO usikre på om det følger med friske midler i revidert nasjonalbudsjett.

– For oss ser det ikke ut som om det kommer nye penger i budsjettet til å bygge opp beredskapen i institusjonsbarnevernet. Regjeringen bevilger midler til enkeltkjøp av plasser og lover å bruke midler som ble bevilget allerede i statsbudsjettet for bygge flere offentlige institusjonsplasser. Det er bra at regjeringen tar den prekære situasjonen på alvor, men vi kan ikke løse kapasitetsproblemer i det offentlige kun ved å kjøpe plasser fra det private, sier Solberg.

Solberg mener at det må bli lettere å opprette offentlige institusjonsplasser.

– For at de økte bevilgningene skal monne, må det være en del av en større satsing. En av hovedutfordringene våre er at kravene til Statsbygg gjør det vanskelig for Bufetat å finne egnede lokaler til barnevernsinstitusjoner. Samtidig kan kommersielle og ideelle lett leie eller kjøpe eneboliger når de skal åpne institusjon. I det offentlige går det for sakte, og det er en stor hindring for oss, sier FO-lederen.

Sosialt arbeid glemt i helsesatsing på 2 milliarder 

Mandag presenterte helseminister Han Christian Vestre regjeringens «Ventetidsløft». Løftet har en prislapp i RNB på 2 milliarder kroner og skal sørge for reduserte ventetider i helsesektoren.

– Jeg er stolt over at vi i dag lanserer noe helt nytt i den norske helsetjenesten, sa Vestre til NRK.

Statsråden inviterte en rekke fagforeninger på lanseringen. FO ble imidlertid ikke inkludert.

– Det må være en forglemmelse, sier FO-lederen.

– Sosialarbeidere er en del av nøkkelen for ny oppgavedeling og kompetansesammensetning i sykehusene. Dersom regjeringen skal være innovative må de tenke nytt, og da må sosialarbeiderne være med. Det kommer vi til å ta initiativ til, direkte ovenfor ministeren.

Solberg er positiv til styrkingen på helsefeltet og det forpliktende partssamarbeidet regjeringen inviterer til.

– Dette er en viktig oppfølging av den nasjonale helse- og samhandlingsplanen, målet om å sikre raskere helsehjelp og styrking av psykisk helsearbeidet. Vi forutsetter at helseforetakene bruker en del av disse midlene til helseoppfølging av barn i barnevernsinstitusjoner, sier hun.

Samtidig har flere vært kritiske til bruken av private helseaktører for å kutte i helsekøene. Deriblant vernepleier og SV-politiker Marian Hussein:

– Det viktigste Arbeiderpartiet må svare på er om de faktisk har styrket eller svekket det offentlige helsevesenet på deres vakt. Akkurat nå er det mye som tyder på at de ikke har styrket helsevesenet tilstrekkelig, sier hun til NRK.

FOs andre funn i Revidert nasjonalbudsjett 2024

• 103,7 millioner ekstra til Nav
  • 25 millioner til å få ukrainere i Norge raskere ut i arbeid 
  • 50 millioner mer til raskere saksbehandling
  • 28,7 millioner til ulike administrative utgifter
• 150 millioner mer til det statlige barnevernet
  • 19,6 millioner mer til omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere
  • 2 millioner til økt tilsyn ved ungdomssentren
• 2 milliarder til å styrke sykehusene
  • 400 millioner til varig reduksjon i ventetider
  • 1 150 millioner i økt grunnfinansiering
  • 100 millioner til økt kapasitet i sikkerhetspsykiatri
  • 100 millioner til å styrke samhandling mellom sykehus og kommune
  • 250 millioner særskilt til Helse Nord
• 55 millioner i økte bevilgninger til kriminalomsorgen