Dette mener FO om rusreformen

FO-leder Mimmi Kvisvik er glad for at regjeringen tar problemstillingen knyttet til rus på alvor. Regjeringens forslag skal redusere straffesanksjonene knyttet til rusbruk, og sikre hjelp og oppfølging til dem som har et rusproblem eller står i fare for å utvikle det.

– Folk blir ikke friskere av å bli straffet. Derfor er det viktig at straffesanksjonene byttes ut med hjelpetiltak. Forslaget til rusreform må kombineres med utbygging av oppsøkende og forebyggende tiltak og rusbehandlingstilbudet til kommunene og spesialisthelsetjenesten, sa Kvisvik da forslaget ble lagt frem.

Hun legger til at hun er kritisk til at regjeringen foreslår gebyrer ved manglende oppmøte hos Rådgivende enhet. 

– Hovedmålet med rusreformen var å erstatte straff med helse- og sosialfaglig oppfølgning. Når regjeringen foreslår bøter er bare en annen form for straff, sier hun. 

LES MER: FOs høringsinnspill til rusreformutvalgets forslag

Debatten om barn og unge

Reaksjonene lot ikke vente på seg etter at regjeringen la frem forslaget. Senterpartiet mente reformen var en gavepakke til gjengene. Landsgruppen for helsesykepleiere i Norsk sykepleierforbund mente de ble satt i sjakk matt og ikke hadde verktøy for å følge opp ungdom. Dette får FO-lederen til å reagere. 

– Vi håper helsesykepleierne finner nye verktøy. Som sosialarbeidere vet vi at trygge, respektfulle relasjoner er selve grunnlaget for hjelpearbeid, ikke trusler om straff. Når ungdommen ikke lenger er redd for å stå frem kan vi lettere hjelpe dem, mener hun.

Hun mener at det mangler en viktig stemme i debatten, nemlig dem som jobber tettest med barn og unge.

– Våre medlemmer jobber tett på ungdom og vet hvordan man jobber relasjonelt. Det er synd om ikke de som kjenner ungdommen best blir hørt i denne debatten, sier Kvisvik. 

Styres av følelser og moralsk panikk

Hun får støtte fra Hanne Glemmestad, AU-medlem og profesjonsrådsleder for sosionomene i FO. Sosialarbeiderne mener debatten bør styres av fakta og forskning, ikke følelser og fordommer. 

– Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig. Rusreformen tar innover seg hva som virker og hva som ikke virker. Debatten om rusreformen preges nå av synsing og moralsk panikk. Politikerne og forståsegpåere må ta inn over seg fakta og forskning, sier Glemmestad i en pressemelding tirsdags kveld.

LES OGSÅ: Rusreformutvalgets forslag til ny rusreform

Hun legger til at rusreformen ikke er en legaliseringsreform og at Rusreformutvalget jobbet frem et omfattende kunnskapsgrunnlag som er utgangspunkt for omleggingen fra straff til hjelp. 

Krever tilstrekkelig resurser

– Jeg forstår at noen er bekymret for ressurssituasjonen i tjenestene som skal bistå mennesker med rusproblemer. Men dårlig økonomi kan ikke forsvare å fortsette å straffe folk på den måten vi har gjort. Det virker ikke, og det er rammer sosialt skjevt, sier Glemmestad.

FO mener at oppfølgingsenhetene må ha nok sosialarbeidere ansatt for å kunne yte hjelp på en helhetlig og effektiv måte. 

– Sosiale utfordringer trenger sosialfaglig kompetanse. Dette er fagfolk som ikke bare skal jobbe med behandling, men også hjelpe med bolig, skole, jobb, aktiviteter og andre sosiale utfordringer. Når vi skal erstatte straff med hjelp må vi sørge for at de ansatte har kompetansen til å iverksette riktig hjelpetiltak, sier Kvisvik. 

– For at denne reformen skal virke må det fortsatt bevilges mer penger til feltet. Både knytta til kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, avslutter hun. 

FO vil følge den videre diskusjonen fram til at den skal behandles av stortinget og hvilke justeringer og endringsforslag som kommer.